Er det virkelig slik at trygdeforbruket i Norge øker og øker, slik mange politikere uttrykker bekymring for?

– Ja, antallet personer på trygd øker, men ikke andelen trygdeårsverk, sier Lars Inge Terum.

Han er forsker ved Senter for profesjonsstudier på Høgskolen i Oslo og Akershus, og sammen med Aksel Hatland ved Institutt for samfunnsforskning har han studert trygd og sysselsetting gjennom de siste 20 årene. 

Flere er i arbeid

Resultatet av denne forskningen viser at det totale trygdeforbruket har ligget konstant på rundt 20 prosent de siste 20 årene.

Der tidligere studier kun har sett på enkeltordninger ser Terum og Hatland på de offentlige støtteordningene samlet.

De har dessuten regnet om trygdebruk og sysselsetting til årsverk, for blant annet å unngå dobbelttellinger og ta høyde for at noen har graderte trygdeytelser eller i jobber deltid.

I studien har forskerne også kontrollert for at vi blir flere mennesker i Norge.

Trygdeandelen er konstant

– Både folketallet og trygdeforbruket har vokst. Det er riktig at det har blitt flere på trygd, men det er også blitt flere personer i Norge. Vi ser at andel årsverk med trygd har vært konstant, mens familieforsørging har avtatt, sier Terum.

Forbruket av trygdeytelser som skal erstatte arbeidsinntekt, har økt med vel 100 000 årsverk, fra 555 000 til 657 000 årsverk.

Det er omtrent i takt med befolkningsutviklingen.

Sysselsettingen har imidlertid økt mye mer. Målt i årsverk har den steget med 530 000 årsverk – fra knapt 1,7 til knapt 2,3 millioner – noe som tilsvarer 34 prosent.

Arbeidslinjas dilemma

I Norge er det bred politisk enighet om den såkalte arbeidslinja, som har som mål mål å sørge for høy sysselsetting og å begrense trygdeforbruket. Den hviler på en tanke om at det er et gode for mennesket å arbeide og å forsørge seg selv,

– Gjennom 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet økte veksten i mottak av sosiale ytelser sterkt. Særlig ble det veldig mange nye mottakere av uførepensjon, sier Terum.

– Dette ble myndighetene veldig bekymret for, og arbeidslinja sier at vi må forsøke å få disse ut av trygd og inn i arbeid, sier han.

Uforklarlig om unge uføre

Studien til Terum og Hatland viser at det løpet av de siste 20 årene har skjedd en forskyvning i hva slags type trygd som er vanligst å motta.

Det er flere som mottar helserelaterte ytelser, som uføretrygd, sammenlignet med arbeidsrelaterte ytelser, som dagpenger ved arbeidsledighet.

– Norge er et av landene i Europa med høyest andel på helserelaterte stønader. Men samtidig er arbeidsledigheten svært lav. Når mennesker blir klassifisert som arbeidsuføre, i stedet for arbeidsledige, påvirker det ikke bare deres egen selvforståelse, men også politikkforståelsen.

Unge uføre er en gruppe som vokser, uten at forskerne vet nok om hvorfor.

Andelen unge uføre har økt fra 1,1 prosent til 1,3 prosent.

- Vi snakker om en liten andel, men det er snakk om et par tusen mennesker, og det er alvorlig nok, sier Terum.

Det innebærer at de alltid vil tilhøre en lavinntektsgruppe. Samtidig vet vi ikke nok om hva som ligger bak denne økningen.

Innvandrere fra arbeid til trygd

Arbeidsinnvandringen er et annet fenomen som påvirker statistikken. Vi har siden 2004 hatt en stor arbeidsinnvandring fra EU-landene.

– Dette er folk som i betydelig grad er sysselsatte, de kom for å selge arbeidskraften sin. De har bidratt til å øke sysselsettingen i Norge, men de har også påvirket folketallet i Norge, og påvirker dermed også andelen trygdemottakere i landet.

– Hva skjer med disse om etterspørselen etter arbeidskraft avtar? Tidligere perioder med arbeidsinnvandring har vist at sysselsetting avtok etter 10-15 år og forbruket av helserelaterte ytelser økte. Hva som blir langtidseffekten av arbeidsinnvandringen de siste 10 årene, vet vi lite om, sier de to forskerne.

Mektige aktører

Mange mener at velferdssystemet gjør folk til passive klienter. Er det grunn til bekymring?

– Historisk sett har det alltid vært en bekymring for at arbeidsfrie inntekter skal tiltrekke seg de som kan jobbe, men som ikke vil, sier Terum.

– Hvor vanskelig det skal være å motta offentlige støtte har historisk sett svingt, og vi har diskutert hvordan vi skal innrette støtteordningene så de ikke skal fremstå attraktive. Med arbeidslinja har rettighetene i økende grad blitt knyttet plikter. Det skal stilles vilkår, og brudd på vilkårene skal sanksjoneres. Dette gir portvaktene i Nav stor makt. Vi vet lite om hvordan denne hverdagsmakta utøves, avslutter Terum og Hatland.

Referanse:

Terum, Lars Inge og Hatland, Aksel (2014): Sysselsetting og trygd under arbeidslinja. Søkelys på arbeidslivet 1-2 2014. Sammendrag