Hvordan kan norsk skole bli bedre? Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig? Hva bør det gjøres mer av?

Dette er spørsmål Aftenposten stiller lærere i grunnskolen og videregående skole i en ny kronikkonkurranse.

Vi gikk til forskningen og utfordret et knippe utdanningsforskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus til å svare på de samme spørsmålene.

I dag er det høgskolelektor og stipendiat Tarjei Helland ved lærerutdanningen som svarer.

• Les også: – Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i

– For mange elever

– Hvordan kan norsk skole bli bedre?

– For det første er det viktig å understreke at norsk skole er svært god. Bildet av norsk skole som middelmådig er feilaktig og skapt av politikere og media som bevisst eller ubevisst feiltolker internasjonal sammenlignbar utdanningsforskning som for eksempel PISA, TIMMS og PIRLS, mener Helland.

– Når det er sagt, er det selvsagt en rekke ting som kan gjøres for at den gode norske skolen skal bli enda bedre. Ludvigsen-utvalget peker på noen viktige forhold det er verd å forfølge. Utvalget løfter fram betydningen av dybdelæring og et bredt kompetansebegrep, sier Helland.

Eksempler på dette kan være kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape og kompetanse i å kommunisere. Ludvigsen-utvalget har de to siste årene vurdert grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv og leverte en innstilling i juni til kunnskapsministeren.

– Men hvis dybdelæring, innsikt i egne tankeprosesser og helhetlig kompetanse skal bli mer enn begreper egnet for festtaler og NOU-skriving, må det gjøres noen strukturelle grep i skolen, mener forskeren.

Han mener for mange lærere har ansvar for altfor mange elever om gangen.

– Kunnskapsministeren er opptatt av at vi skal ha bedre lærere heller enn flere lærere. Men dette henger sammen. Kvantitet og kvalitet er sammenvevd, påpeker Helland.

– Bedre lærerdekning gir rom for at gode lærere kan gjøre en bedre jobb. Med det enormt omfattende mandatet norske lærere har, er det avgjørende for en god skole at klassestørrelsen står i forhold til det ansvaret vi som samfunn legger på læreren, påpeker han.

Fra Word til Excel

– Hva hindrer den norske skolen å bli best mulig?

– Det største problemet er styringsprinsipper og systemer som premierer overflatelæring og lett kvantifiserbare elevprestasjoner. Sagt på en litt tabloid måte, er det et alvorlig problem at vi har gått fra å beskrive utdanningskvalitet i Word til å gjøre det utelukkende i Excel. Det er svært mye sannhet i uttrykket «ikke alt som teller, kan telles», sier Helland.

– Når skolekvalitet likevel først og fremst blir målt ut fra elevenes testresultater og karakterer, står vi i fare for å utvikle en negativ spiral der et snevert kunnskaps- og kompetansebegrep med pugg og reproduksjon vinner terreng til fordel for å utvikle forståelse, evne til refleksjon, problematisering, problemløsing og kritisk tenkning.

• Les også: – Slipp læreren fri fra papirmølla

Han mener det er mange skoleeiere som virkelig må gå i seg selv og vurdere om de har laget styringssystemer som er til det beste for skolen, eller om de er til beste for politikere og utdanningsbyråkrater som etterlyser tall.

– Det finnes mange eksempler som viser at skoler en del steder driftes som om elevresultater er en konkurranse mellom kommuner, utdanningsdirektører, rektorer og skoler. Da er det ikke lett å drive god skoleutvikling, tilføyer han.

Undersøker tidsbruken til lærere

– Hva bør det gjøres mer av?

– Jeg er overbevist om at vi må jobbe mer mot at elevene blir utfordret til ikke bare å huske noe de har lest, men å bruke kunnskapen i ulike sammenhenger. Vi må vektlegge evne til kritisk tenkning gjennom å forklare, resonnere og argumentere faglig.

Helland understreker at norsk skole bør bli langt mer systematisk i hvordan vi trener elevene i kritisk tenkning.

– Vi har forskning som viser at cirka 80 prosent av lærere i Norge mener det viktigste med demokratiopplæringen i skolen er å utvikle elevenes kritiske tenkning og forberede dem på fremtidig samfunnsdeltakelse. Men de samme lærerne forteller at det er slett ikke det de bruker tiden på. Derimot rapporterer 80 prosent at de bruker mest tid på kunnskapsformidling om hva et demokrati er, forteller han.

– Hvorfor bruker lærerne tiden sin på noe helt annet enn det de mener er viktigst? Dette er noe av det jeg undersøker i mitt doktorgradsarbeid. Foreløpig kan jeg bare spekulere. Skyldes det manglende kompetanse i å drive opplæring som utvikler evne til kritisk tenkning? Skyldes det styringssystemer og målstyringsprinsipper i læreplanverket som favoriserer reproduserende kunnskap, eller skyldes det tidspress og en overlesset læreplan?

– Uavhengig av årsaksforhold, er jeg overbevist om en ting. En bedre skole driver mer opplæring i kritisk tenkning. Mye mer, avslutter Helland.