Det er bare å venne seg til oransjefarget butikkpynt, skumle kostymer og godterispising på en hverdag. Alt tyder på at halloween er en merkedag som har blitt tilpasset norsk kultur og sannsynligvis kommet for bli.

Fra 2012 til 2018 har det vært en dobling, fra 15 til 30 prosent, av dem som sier at de feirer den skumle høytiden.

– Vi kan bekrefte at halloween har blitt et nytt norsk ritual, sier Virginie Amilien, kulturhistoriker og forbruksforsker ved SIFO på OsloMet. Hun har fulgt med på halloween-feiringen i noen år og er interessert i hvordan nye ritualer blir til. Sammen med Alexander Schjøll har hun spurt nordmenn om hvordan de forholdt seg til fjorårets halloween.

Halloween har alltid vært et emne som vekker debatt. Amilien forteller at fra 2015 er det mindre omtale i media og færre journalister virker interessert i å skrive om halloween. Temaet er ikke lenger like kontroversielt, og artiklene handler om hvordan vi feirer halloween og ikke om vi feirer.

Av de 30 prosentene som sier de er med på feiringen, er de fleste barnefamilier og ungdommer. Amilien beskriver halloween som en fest i høstsesongen der barn og familien står i sentrum.

– Halloween er først og fremst en barnefest, sier hun.

– Det har blitt mer enighet i samfunnet om hvordan halloween skal feires, sier Amilien og henviser til hvordan vi feirer, hva vi spiser, og hva vi har på oss.

Gresskarsalg til himmels

Det har vært en økning i folk som sier at de spiser spesiell mat til halloween. I 2012 oppga fire prosent av de spurte at de hadde kjøpt eller laget spesiell mat. I 2018 var tallet økt til 13 prosent.

Mellom 2012 og 2018 er gresskarsalget mer enn femdoblet.

Av spesiell mat til halloween troner godteri øverst. På de neste plassene kommer gresskar og pizza, mens kaker og annet bakverk følger tett.

Amilien trekker frem den eksplosive interessen for gresskar.

– Mellom 2012 og 2018 er gresskarsalget mer enn femdoblet. De siste tre årene har til og med norskdyrkete gresskar blitt synlige i tallene fra Landbruksdirektoratet. Foreløpig vet vi ikke om de spises, men vi har sett flere eksempler på det.

Forskerne forteller at gresskar nesten var fraværende i norsk matkultur tidligere.

Gjenbruk av kostymer

Andelen som kjøpte bestemte klær eller kostymer, gikk opp fra ni prosent i 2012 til 20 prosent i 2018. Andelen som brukte kostymene om igjen, økte fra 15 til 22 prosent, mens andelen som lagde kostymer og gjenstander selv, økte fra fem til 13 prosent.

Amilien tror at dette kan ha med at mange forbrukere er blitt mer bevisst på ikke å kjøpe engangsprodukter. De ønsker å bruke om igjen.

– Dessuten er fellesskapet viktig. Du er sammen med barna når du lager kostymer, og tiden med barna er verdifull, sier hun.

Fremdeles ingen skumle summer

De fleste bruker mindre enn 250 kroner. Av disse er det 30 prosent som sier at de ikke bruker noen penger i det hele tatt.

– Det er mye gjenbruk av kostymer, og mange prøver nok å ta mer hensyn til miljøet ved ikke å kjøpe noe nytt, forklarer Amilien.

Stadig flere spiser dessuten ute på halloween. Økningen er fra fem prosent i 2012 til 14 prosent i 2018.

Andelen som bruker mer enn 500 kroner, har økt. Dette mener forskerne kan ha sammenheng med nettopp restaurantbesøk og uteliv.

Halloween som karneval

Kulturforskeren mener halloween på mange måter har blitt en merkedag som kan betegnes som et karneval.

– I løpet av 30 år har vi gått fra et ritual som var stemplet som importert fra USA og knyttet til overforbruk, til et nytt kulturelt tilpasset, karnevalaktig ritual, sier hun.

I tillegg til å være innledningen til den katolske fasten er karneval en eldgammel skikk der rollene i samfunnet ble snudd på hodet. Den fattige kunne være konge for en dag, og kostymer og masker skulle få folk til å glemme sin vanlige kropp, utseende og liv for en liten stund. Et karneval er en overdrivelse både i uttrykk og form. Kroppen er overdrevet, det er overflod av mat og drikke, bruk av skjellsord og vold blomstrer: Karneval er uorden.

– Det fremhever alt som ikke er tillatt og fungerer som en nødvendig utlufting i et ellers strengt regulert samfunn, sier hun.

På samme måte er halloween det motsatte av hverdag.

– Når barn får lov til å gå ute i mørket og spise så mye godteri de vil, er det uorden i forhold til sunn mat og trafikkreglene, på samme måte som karneval, sier Amilien.

Fra kontrovers til merkedag

Fra år 2000 har vi sett en intens debatt om denne ene kvelden. Innføringen av den nye merkedagen har vært preget av stor kontrovers. Kontroverser har åpnet for dialog og både institusjoner som skoler eller barnehager og de fleste barnefamilier har bidratt til at dagen har den formen den har i dag.

Ikke alle er like fornøyde med å bli spurt om knask eller knep. De som oppgir at de går ut for å slippe besøk halloween-kvelden har økt fra seks til 13 prosent.

Referanse:

Virginie Amilien og Alexander Schjøll: En fargerik merkedag. Halloween i Norge i det 21. århundret. SIFO notat, 2019. (Sammendrag).

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra OsloMet - storbyuniversitetet?

Nå er det stuereint med brukte gaver under treet

Bakgrunn: Sammenlikner snekker Andersen med Jesus

Klær og hvitevarer må bli bedre og dyrere