I Norge skal skolen bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og etisk bevissthet. Lærerne skal også drive med kritisk undervisning.

Universitetslektorene Aina Hammer og Åge Schanke ved OsloMet har undersøkt hvordan ungdomsskolelærere opplever diskusjoner om religionskritikk i klassen.

Forskerne har undersøkt lærerens planlagte religionskritikk og elevenes spontane kritikk i timer. De har tatt opp både situasjoner med kritikk av religion som et fenomen i samfunnet og kritikk av enkelte aspekter og ideer i praksis.

– Kritikk er betimelig når religion er på kollisjonskurs med samfunnets normer og den norske skoles verdigrunnlag. Det kan handle om vold, kjønnsroller eller at religioner ser på seg selv som den eneste sannheten. Men det fins også en del religionskritikk som forvrenger eller mistolker religion, og som dermed fører til fordommer og latterliggjøring, sier Åge Schanke.

Tre typer religionskritikk

Ungdomsskoleelevene kommer ofte med tre typer spontan religionskritikk: Moralsk, i lys av vitenskap og latterliggjøring.

Aina Hammer forteller at det er moralsk kritikk når elever kritiserer religionen fordi den er voldelig og undertrykkende. De kan for eksempel si at muslimer er mer voldelige enn buddhister, og at religion undertrykker.

En annen type kritikk handler om forholdet mellom religion og naturvitenskap.

– Elevene kan si at religionen er utdatert og at naturvitenskapen kan forklare oss hvordan alt henger sammen, sier hun.

Hammer mener at tilliten til naturvitenskapen kan gjøre at noen elever ser på KRLE som et meningsløst fag, og derfor ikke trenger å lære om religioner og livssyn. Disse elevene kan også mene at religion er for bokstavtro.

– Det tredje aspektet er latterliggjørende religionskritikk, som kan ramme hele religioner, religiøse grupper eller ulike trossamfunns individer, sier forskeren.

Dette kan handle om praksiser og forhold som elevene ikke kjenner til og som virker underlige. For eksempel hinduismens fortelling om guder med elefanthode eller flere armer, eller kristendommens treenighet og at en jomfru kan føde barn.

Mangfoldige klasserom

Undersøkelsen viser at lærerne synes det er vanskelig å stå i situasjonen når mange av disse temaene bringes opp i timene. Det skaper ofte spenninger og polarisering i klasserommet.

– I arbeidet med religionskritikken prøver lærerne å se saken fra en annen side. Samtidig appellerer de til hva elevene har lært før, og om det de diskuterer nå stemmer med egen kunnskap. Lærerne kan vise til at alle religioner har et internt mangfold og at ikke alle praktiserer likt, sier Hammer.

Hun forklarer at lærerne ofte ikke har tid nok til å gå inn i dette på grunn av pensum og tidspress. Lærerne vet ikke nok om hvordan de skal håndtere de omfattende problemstillingene.

– Lærerne svarer at de mangler kunnskaper og kompetanse, om for eksempel spesiell fagkunnskap om ulike konflikter og kulturelle begreper om ære, sier Hammer.

Ivareta alle

Rapporten viser at læreren har behov for å utvikle kompetanse for å ivareta alle og skape et inkluderende klassemiljø.

Les også denne saken fra Universitetet i Stavanger

– Skoler bør bruke religiøse høytider i undervisningen

– I media har saker om terror et veldig fokus på ubehagelige sider ved islam. Men læreren må vise et større bilde av religionen og få fram mangfoldet, sier Schanke.

– Mye religionskritikk er basert på stereotypier, fordommer og generaliseringer. Det er viktig for læreren å bidra til at eleven får et mer nyansert og riktig bilde av religionen, mener Hammer.

Læreren skal fremme kritisk undervisning i religionsfaget. Elevene skal trenes til å vise respekt for hverandres tro og livssyn. Samtidig skal lærerne ivareta elevene.

Åge Schanke mener dette handler om kompetanse på mangfold.

– Religionsfeltet er viktig i skolen fordi mange elever har et sterkt forhold til religion, og religion er en del av deres sosiale virkelighet, sier han.

Aina Hammer forklarer at religiøse spenninger kan utløses i friminuttet eller i hvilken som helst time.

– Ved uenigheter er det bedre at læreren går inn i dette enn å overhøre det eller overkjøre elevene. Lærerne og lærerstudentene må trenes i å stå i ubehaget og uenigheten, mener hun.

Referanse:

Aina Hammer og Åge Schanke: Why can`t you just eat pork? Perspectives on Criticism of Religion in Norwegian School Subject KRLE. Journal of Religious Education, 2018. Sammendrag.