Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Psykisk vold kan utløse mye skamfølelse fordi parforholdet er en del av ditt liv.

Ofre for psykisk vold isolerer seg og bærer på mye skamfølelse

– Denne volden er vanskelig å kjenne igjen for ofrene. De må få hjelp til å forstå hva psykisk vold er, mener forsker.

– Kvinner som opplever psykisk vold, går med en konstant frykt og er alltid i beredskap. Etter hvert isolerer mange seg. Når du har det slik over lang tid, kan det få store mentale konsekvenser, sier forsker og jordmor Eva Marie Flaathen ved OsloMet.

Den psykiske volden er mer skjult enn den fysiske. Den er vanskelig å sette ord på og dermed oppdage, viser forskningsfunnene til Flaathen.

Psykisk vold defineres som ord, kroppsspråk og stemmebruk som truer og kontrollerer den andre, forteller Eva Marie Flaathen.

Jordmødre må spørre de gravide

Hun forsker spesielt på vold i svangerskapet.

– Måten psykisk vold kan påvirke et menneske på, er at du mister troen på deg selv og din egenverdi. Det kan også gjøre det vanskeligere å henvende seg til helsevesenet for å få hjelp, sier forskeren.

Hennes forskning viser at volden heller ikke tar slutt når man blir gravid. Hun mener jordmødre har en viktig rolle i å spørre gravide om deres erfaringer med både psykisk, fysisk og seksuell vold.

I nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg er det en sterk anbefaling om at jordmødre og fastleger skal spørre gravide om voldserfaringer.

Forskeren har data fra 1818 kvinner som har deltatt i et prosjekt som heter Trygt svangerskap, og studien er en del av doktorgradsavhandlingen hennes.

Den mest vanlige volden blant kvinnene i hennes materiale er psykisk vold og frykt for partneren.

Menn kan også oppleve psykisk vold i parforhold. Deltakerne i denne studien er kvinner, og derfor omhandler ikke denne saken menn.

Ser det ofte ikke selv

Psykisk vold defineres som ord, kroppsspråk og stemmebruk som truer og kontrollerer den andre.

Forskeren forteller at ofte forstår ikke kvinnene selv at de blir utsatt for psykisk vold, og de legger også skylden på seg selv. Hun forklarer hvordan det kan skje.

Kvinnene som lever med psykisk vold, tilpasser seg stemninger og humøret til mannen, men forventningene hans er veldig uforutsigbare. Det kan være god stemning og plutselig er det for eksempel en kommentar eller setning som gjør at truslene og sinnet er i gang.

Denne atferden er så ubehagelig, og du blir så redd at du aller helst vil unngå den. Derfor slutter du kanskje å møte venninnene dine fordi det blir så vanskelig etterpå. I verste fall kommer han med trusler om å skade deg eller noen du er glad i.

Utløser mye skam

Psykisk vold kan også utløse mye skamfølelse, fordi parforholdet er en del av ditt liv. Det er kjærlighet og også fine stunder og opplevelser.

– Men hvis partneren latterliggjør deg når dere har besøk eller sier ting som er truende, krenkende eller ydmykende, så ønsker du kanskje ikke å invitere folk hjem til slutt, forklarer Flaathen.

Et annet eksempel er at partneren nekter deg å ta med barna til vennene dine og familien din, fordi han ikke liker dem. Du mister lysten til å treffe venner når partneren starter en krangel rett før du skal dra, og du blir kjempelei deg.

Etter å ha levd slik en stund begynner du kanskje å tenke at det er normalt. Du kan jo selvfølgelig ikke gå ut og møte venner du nå, for du må jo ta mer hensyn til hvordan det skal være hjemme.

Tillit betyr mye

Forskningen til Flaathen viser at god tillit til jordmor kan være det som skal til for at kvinner tør å fortelle om voldserfaringer.

Hun har forsket på om bruk av nettbrett kan være et nyttig verktøy. Resultatene fra studien hennes viser at det kan den være, så sant den gravide har en tillitsfull relasjon til jordmor.

Anonymitet er en forutsetning for å avsløre voldserfaringer. Mange er redde for at barnevernet ikke vil være på deres side og hva som kan skje ved å blande inn andre.

En annen ting som kan påvirke kvinner til å søke hjelp, er at de får informasjon om hvor skadelig det kan være for barn å leve i et voldelig miljø.

– Barna lever også med frykt og redsel. Det å være vitne til at mamma er utsatt for vold kan ha alvorlige konsekvenser for dem og påvirker deres muligheter for god helse og utvikling, understreker Flaathen.

Trenger en fortrolig

Fra tidligere forskning vet vi at kvinnene som er mest utsatt for vold, er unge og har lav utdanning. Ofte har de vært utsatt for vold tidligere, og det er rus med i bildet.

– Samtidig vet vi også at vold finnes i alle samfunnslag, og det er et alvorlig samfunnsproblem, sier hun.

– Det er så viktig at kvinnene har en fortrolig som de kan betro seg til. Du kommer sjelden ut av et voldelig forhold alene.

Om prosjektet Trygt svangerskap

Studien har som mål å få økt kunnskap om vold i svangerskapet.

Gravide ved 19 helsestasjoner i Sørøst-Norge er med i studien. Deltakerne er norske kvinner (75 prosent), men også kvinner med minoritetsbakgrunn fra Somalia og Pakistan (25 prosent).

15 prosent av kvinnene i studien hadde opplevd en eller annen form for vold i løpet av livstiden sin. Det kunne vært med nåværende eller en tidligere partner. De fleste hadde tidligere erfaringer.

Kvinnene som rapporterte frykt for partneren, hadde høyere odds for et uplanlagt svangerskap.

Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner

13. august 2021 la regjeringen fram en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med 82 konkrete tiltak for å styrke innsatsen ytterligere på dette området.

Regjeringen ønsker at det skal bli økt innsats mot vold i nære relasjoner. Ofrenes behov skal komme i første rekke. Dette forplikter også kommunene til å ha tilbud.

Referanser:

Eva Marie Engebakken Flaathen mfl.: User-involvement in the development of a culturally sensitive intervention in the Safe Pregnancy study to prevent intimate partner violence. Violence Against Women, 2021. Doi.org/10.1177/1077801220954274

Eva Marie Engebakken Flaathen mfl.: Intimate partner violence and the association of pregnancy intendedness – a cross-sectional study in southeastern Norway. Sexual & Reproductive Healthcare, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/j.srhc.2021.100651

Lena Henriksen mfl.: The Safe pregnancy study - promoting safety behaviours in antenatal care among Norwegian, Pakistani and Somali pregnant women: A randomized controlled trial. BMC Public Health, 2019. Doi.org/10.1186/s12889-019-6922-y

Powered by Labrador CMS