Digitale læremidler som video, bilder og digital eksamen må tilpasses alle studenter, slik at også de som for eksempel hører eller ser dårlig kan benytte seg av dem.

Alle videoer må tekstes eller transkriberes for at flest mulig studenter skal kunne tilegne seg innholdet.

Bilder må ha en alternativ tekst for å beskrive innholdet, slik at alle som bruker tekst-til-tale kan forstå hva bildet handler om.

Læringsplattformer, digital eksamen og elektroniske skjema må kunne brukes med alternative metoder som stemmestyring, tastatur-navigering, bryterstyring og tekst-til-tale. Systemene må da være kodet i samsvar med bestemte retningslinjer.

I tillegg må man unngå dårlig kontrast, liten skriftstørrelse og små knapper.

Intervjuet lærere om hva som må til

Universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er det som må til for at digitale læremidler skal kunne brukes av flest mulig.

Men hvordan skal universiteter gjennomføre dette?

Forskere ved OsloMet – storbyuniversitetet har intervjuet 35 lærere i data- og ingeniørfag på fire universiteter i Norge og Polen.

Tema for undersøkelsen var lærernes holdninger til universell utforming av IKT, hva som må til for å gjøre digitale løsninger tilgjengelig for flest mulig studenter, og hva lærerne gjør for å få egne digitale læremidler universelt utformet.

Positive holdninger, men mangler kompetanse

De fleste lærerne var positive til å legge til rette for studenter med ulik bakgrunn og utfordringer, men manglende kompetanse og manglende støtte fra universitetene gjorde det vanskelig å gjennomføre dette i praksis.

– Lærerne har betinget villighet, vil jeg si. De vil gjerne lage universelt utformede digitale læremidler dersom de nødvendige forutsetningene er til stede, forteller Weiqin Chen, en av forskerne bak studien.

Slike forutsetninger kan være at studentene selv kommer og ber om hjelp, at lærerne får støtte fra universitetene, og at lærerne får bruke verktøy som gjør det lettere å gjennomføre.

– Verktøyene de bruker i dag forteller dem ikke at formatering av overskrifter må gjøres med overskriftstiler, eller om fargekontrastene er for dårlige. De gir heller ikke varsel om at et bilde mangler alternativ tekst, eller om en video ikke er tekstet, legger Siri Kessel til. Hun har også bidratt i forskningen.

Trenger trening og prioritering

Forskerne forteller at det ikke er noen belønning for å gjøre digitale læremidler universelt utformet. Lærerne trenger mer tid på arbeidsplanen, og de blir ikke premiert på noen måte for å gjøre dette arbeidet,.

Det er heller ingen føringer fra høyere hold om hva læreren bør gjøre eller prioritere.

Forskerne påpeker at universell utforming vil gjøre det lettere for alle studenter. Det er ikke nyttig bare for studenter med spesielt behov for tilrettelegging.

Hjelper pålegg og regelverk?

– Kan lærerne gjøre særlig mye mer hvis et universitet ikke vil legge til rette for det?

– Hvis lærerne selv skal gjøre det universelt utformet, trengs det opplæring, verktøy som kan hjelpe dem med å gjøre dette, samt påtrykk fra ledelsen, sier Kessel.

– I Norge har vi en egen forskrift om universell utforming av IKT, hvor digitale læremidler ble tatt inn fra 2018. I tillegg skal EUs tilgjengelighetsdirektiv implementeres i Norge fra og med 1. juli 2019.

– Hvis det ikke er opplæring og system rundt det, hvor mye hjelper det da med regelverk, pålegg og sanksjoner?

– Det er ikke nok, i tillegg må det tas initiativ for gjennomføring. Opplæring, også av innkjøpere av digitale verktøy er avgjørende, sier Kessel.

I 2019 har forskningsgruppen fått midler fra Kunnskapsdepartementet til et pilotprosjekt for opplæring av «ildsjeler» i både faglige og administrative stillinger. Opplæringen skal gi økt kompetanse om hvordan digitale produksjoner kan bli universelt utformet.

Referanse:

Chen, W. m.fl: Making Digital Learning Materials Accessible in Higher Education—Attitudes Among Technology Faculty Member. Lagt fram på konferansen Universal design and higher education in transformation i Dublin høsten 2018.