Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hjernen hos topputøvere fungerer slik at de er årvåkne, avslappet, lekende og interesserte i å lære, og at dette når et høydepunkt nettopp i svært utfordrende situasjoner.
De er ikke stresset, selv under høy ytelse, men har i stedet indre opplevelser de selv karakteriserer som fantastiske.
Førsteamanuensis Harald S. Harung ved Høgskolen i Oslo og Akershus har sammen med internasjonale forskerkolleger gjort flere studier av ulike typer utøvere på toppnivå. De første studiene ble gjort blant idrettsutøvere utvalgt av Olympiatoppen i Norge og blant toppledere innen næringsliv.
Ganske nylig ble det også gjennomført en studie blant profesjonelle musikere ved Oslo-filharmonien, Gøteborgs-filharmonien og Den norske opera.
- Vi så et godt samsvar mellom studien av musikerne og de tidligere studiene når det gjelder grad av sinn-hjerne-utvikling. Til tross for den store ulikheten i aktiviteter, viser et slikt samsvar at noen indre prosesser må være felles, at noe i disse toppyterne foregår på et vis som fører til høy prestasjon uavhengig av profesjon eller aktivitet.
- Vi fant det blant annet i form av det vi kaller hjerneintegrasjon, et samspill mellom ulike deler og funksjoner i hjernen, og som hos utøvere på toppnivå er særlig godt utviklet, sier Harung.
Beskriver toppopplevelser
Både idrettsutøvere, ledere og musikere har på spørreskjema oppgitt at de har opplevelser som kan karakteriseres som absolutte toppopplevelser. Slike opplevelser kom også frem da forskerne intervjuet idrettsutøverne.
- Toppopplevelser regnes for å være de lykkeligste øyeblikk i en persons liv. Aktivitet i denne høyere bevissthet er kjennetegnet av indre ro og stillhet selv i dynamisk aktivitet, maksimal årvåkenhet, spontant riktig handling, aktivitet som glir lett – uten motstand, fravær av frykt, og en følelse av perfeksjon, sier Harung.
Blant de idrettsutøverne som har vært med i studien er langrennsløperen Thomas Alsgaard, håndballkeeperen Heidi Tjugum, orienteringsløperen Bjørnar Valstad, offshore båtfører Bjørn Rune Gjelsten og håndballspilleren Susann Goksør Bjerkreim. Med forskjellige ord beskriver de alle fantastiske opplevelser av mestring og kontroll, kombinert med lykke og ro.
Også toppmusikere i filharmoni- og operaorkester beskriver slike opplevelser. Forskerne registrerte at toppopplevelser forekommer langt oftere hos dem enn hos amatørmusikere, som fungerte som gjennomsnittspresterende kontrollpersoner.
Målt hjerneintegrasjon
Studiene forskergruppa står bak er basert på målinger av utøveres hjerner ved hjelp av EEG. Dette er utstyr og metoder sykehus gjerne bruker for å undersøke evt. skader i forbindelse med ulykker. Men det kan også brukes til å se på hjernens grad av foredling og integrasjon av ulike prosesser.
(Foto: Colourbox)
Forskerne har i den forbindelse sett på tre delmål, som alle reflekterer hvordan hjernen fungerer som helhet: Det første er koherens, som omhandler hvor godt de forskjellige delene av hjernen samarbeider.
Det andre målet er grad av alfa-bølger, som uttrykker en hvilefylt årvåkenhet, og det tredje hvor økonomisk eller effektivt hjernen arbeider. De tre delmålene settes så sammen i et uttrykk for hjerneintegrasjon (Brain Integration Scale).
- Tidligere har det vært vanlig å tilnærme seg topprestasjoner fra et psykologisk ståsted, ikke minst i tale om ledelse. Man viser gjerne til lederegenskaper som utslag av en spesiell psyke, som noen har og andre ikke.
- Vi har i stedet gjort nevrofysiologiske studier av hjerneaktivitet, en mer naturvitenskapelig basert tilnærming. Slik er vi, tror vi, kommet nærmere en god og helhetlig forklaring på hvorfor noen lykkes bedre enn andre, sier Harung.
Én vesentlig forskjell fant forskerne likevel mellom musikere og de to andre gruppene:
Annonse
- Både de profesjonelle musikerne og amatørmusikerne viste seg å ha en høy hjerneintegrasjon. I de to andre studiene fant vi på denne variabelen en stor forskjell mellom de med topprestasjoner og kontrollpersonene med mer gjennomsnittlige prestasjoner.
Harald S. Harung. (Foto: Jan Eriksen)
- For musikere kan forklaringen muligens ligge i at klassisk musikk i seg selv bidrar til slik integrasjon, enten du er amatør eller profesjonell, sier Harung.
Lanserer egen teori
Forskergruppa mener de ulike studiene av topputøvere støtter det de kaller en enhetlig prestasjonsteori (Unified Theory of Performance). Teorien hevder at høyere sinn-hjerne-utvikling danner grunnlaget for høyere prestasjoner innen alle profesjoner og yrker.
- Det virker derfor som om disse sinn-hjerne-variablene representerer et grunnleggende potensial for å bli veldig, veldig god i den aktiviteten man har engasjert seg i, sier Harung.
For alle tre studier fant forskerne at toppyterne skåret signifikant høyere enn kontrollpersonene også på en test av moralsk vurderingsevne. Med slik vurderingsevne mener de evnen til å ta hensyn til en større sosial og kollektiv helhet, og ikke bare egne behov. Harung finner det påfallende at høye prestasjoner i et vidt spektrum av aktiviteter slik er knyttet til en høy etisk standard.
- Dette gir en ytterligere gulerot for å handle moralsk, i tillegg til bedre samvittighet, nattesøvn og renommé, sier han.
- Nøkkelen til topprestasjon synes altså å være at vi tar i bruk mer av våre iboende muligheter, muligheter vi alle har i oss. Utviklingen av hjerneintegrasjon, moralsk vurderingsevne og frekvensen av toppopplevelser stanser vanligvis i en alder rundt 20 år. Tidligere forskning har imidlertid vist at TM-meditasjon kan føre til en utvikling av disse variablene også i voksen alder, sier Harung.
