Nett-TV: Folk med dårlig helse ryker først ut

Forsker Kristian Heggebø har gått den nordiske modellen nærmere etter i sømmene

Publisert

Den nordiske velferdsmodellen er en vanlig måte å omtale de nordiske landenes måte å organisere arbeidslivet og velferdssamfunnet på. 

Men når stipendiat Kristian Heggebø ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gått den nordiske modellen nærmere etter i sømmene, så viser det seg at modellen er ganske ulik i de forskjellige landene, noe som dermed gir forskjellige utslag for innbyggerne. 

- Det viser seg at det er de med helseproblemer som mister jobben først i Danmark, når de økonomiske tidene blir dårligere. Det samme skjer ikke i Norge og Sverige, sier Heggebø, som presenterer de foreløpige resultatene av forskningen sin under den internasjonale konferansen om velferdsforskning som arrangeres denne uken. 

Rammer de unge

Forskningen viser riktignok at det er spor av den samme tendensen i Norge og Sverige også, men da bare blant yngre arbeidstakere opp til 30 år. Verken Norge eller Sverige har den samme helseseleksjonen som vi ser i Danmark, ifølge Heggebø.

For å finne årsaken til forskjellen må vi lete bak det vi kaller den nordiske modellen. En samfunnsmodell bejublet for sin evne til å kombinere sosial trygghet med økonomisk effektivitet. Viktige kjennetegne er rause velferdsordninger, sterke fagforeninger og arbeidslivsorganisasjoner. 

Ulikt stillingsvern

Selv om de nordiske landene er preget rause velferdsordninger, er det for eksempel mye lettere for danske arbeidsgivere å kvitte seg med ansatte enn det er for norske og svenske. 

Den danske modellen går under navnet flexicurity (flexibility og security), et begrep som ble lansert av den tidligere danske statsministeren Poul Nyrup Rasmussen.

Kjernen er en fleksibel arbeidsmarkedspolitikk kombinert med rause velferdsordninger. Det er enkelt å sparke folk når tidene blir dårligere, men de som mister jobben har da tilgang på gode velferdsordninger. I tillegg brukes det mye ressurser på arbeidsmarkedstiltak for å få folk tilbake i jobb.

Tanken er at dette systemet også skal gjør det enklere å ansette folk nettopp fordi arbeidsgiverne ikke risikere å sitte med for mange ansatte når konjunkturene snur. 

I Norge og Sverige er stillingsvernet betydelig sterkere.

Høy og lav ledighet

- Det er også store variasjoner når det gjelder arbeidsledighet i de nordiske landene, sier Heggebø.

Norge har lenge hatt lav arbeidsledighet. Danmark gikk fra en veldig lav arbeidsledighet frem til den økonomiske krisen, deretter økte den dramatisk. Sverige har over flere år slitt med høy arbeidsledighet som ble enda høyere når den økonomiske krisen inntraff, forklarer han. 

Ikke diskriminering

Alle disse faktorene er viktige for å forstå hvorfor det er slik at folk med helseproblemer har større sjanse for å miste jobben i Danmark enn Norge og Sverige.

Heggebø tror ikke årsaken til den danske helseseleksjonen er diskriminering.

- Det er ingen grunn til at danske arbeidsgivere i større grad enn de norske og svenske skulle ønske å kvitte seg med folk med helseproblemer, sier Heggebø. Han påpeker at alle de nordiske landene har et strengt regelverk for hvordan bedrifter kan nedbemanne. 

Blir ansatt sist

Han mener mye av årsaken finnes i selve rekrutteringsfasen. 

- Det er ofte de med helseproblemer som blir ansatt sist, dermed har de lavest ansiennitet og mister jobben først, sier han.

I Danmarks tilfelle så hadde landet et stort behov for arbeidskraft i årene frem mot den økonomiske krisen som inntraff rundt 2007-2008.

Det førte trolig til at folk som ikke har vært en del av arbeidsmarkedet fikk jobb. Når da krisen kom, var det disse som først mistet jobben på grunn av lav ansiennitet.

Sårbar i dansk modell

Slik sett kan den danske modellen være mer sårbar for arbeidstakere som har helseproblemer, mener Heggebø. Det er lettere å bli ansatt, men også lettere å miste jobben når konjunkturene snur. Og da rammes denne gruppen først.

Heggebø skal nå forske videre på om de som mister jobben blir sykere av tapet av jobb.

Arbeidet hans er en del av “Economic Crisis, Health Inequalities, and the Welfare State”, som er et større forskningsprosjekt.