Forsker legger fram fire grep som bør tas for å hindre at flere unge blir uføretrygdet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Forsker legger fram fire grep som bør tas for å hindre at flere unge blir uføretrygdet. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvordan hindrer vi at flere unge havner på uføretrygd?

Tallet på varig uføretrygdede under 30 år er fordoblet siden 2006. Forsker gir fire grep som kan hjelpe.

Publisert

Inkludering av unge voksne i arbeidslivet er en stor utfordring i Norge, Norden og mange europeiske land. Betingelsene for å delta i arbeidsmarkedet er i stadig endring:

– Større krav til språkferdigheter, digitale og sosiale ferdigheter og evne til å oppdatere seg faglig, gjør at unge mer aktivt må planlegge framtiden. Overgangen fra utdanning til arbeidsliv tar lengre tid, og terskelen de skal over har blitt høyere, sier forsker Rune Halvorsen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Sammen med kollega Bjørn Hvinden har han redigert boka Youth, Diversity and Employment. Den kommer ut i desember 2018 og tar opp utfordringene de nordiske landene står overfor.

– De som ikke har fullført videregående skole, og de som har andre problemer, vil lettere kunne falle fra. Sammenlignet med de andre nordiske landene, skiller Norge seg negativt ut når det gjelder fullføringsgrad på videregående skole, påpeker Halvorsen.

Forskeren trekker fram fire tiltak for å stoppe veksten i unge uføretrygdede i Norge.

1. Universell utforming og tilrettelegging

Myndighetene kan videreutvikle utdannings- og kvalifiseringstiltakene slik at de blir tilgjengelige for unge funksjonshemmede og ungdom med psykiske helseproblemer, mener Halvorsen.

Han sier at det er behov for mer universell utforming og bedre individuell tilrettelegging i utdanning, kurs og arbeidstrening for unge voksne funksjonshemmede.

Det er også et spørsmål om støtteordningene i Statens Lånekasse og arbeidsavklaringspengene i NAV er tilstrekkelig fleksible for de som trenger lengre tid på å bli ferdig med utdannelsen.

2. Styrke håndhevingen av viktige lover

Halvorsen mener håndhevingen av likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og plan- og bygningsloven, må styrkes.

Norske myndigheter kan gi mer ressurser og makt til Likestillingsombudet og Arbeidstilsynet. Dette er institusjoner som skal bidra til at unge funksjonshemmede ikke diskrimineres ved ansettelser og at de ikke mister jobben uten saklig grunn.

Likestillingsombudet og Arbeidstilsynet er ment å være lavterskeltilbud som skal gjøre det enklere for folk å få hjelp enn om de måtte gå til domstolene for å hevde sine rettigheter.

3. Mer bruk av lønnstilskudd

Myndighetene kan i større grad og mer kraftfullt bidra til å skape flere arbeidsplasser ved å gi lønnstilskudd til arbeidsgiverne, påpeker Halvorsen.

Lønnstilskudd er en ordning som skal sikre at arbeidsgivere ikke taper penger på å ansette noen som kanskje har litt lavere yteevne.

Sammenlignet med Danmark og Sverige er bruken av lønnstilskudd relativt lite utbygd i Norge, påpeker forskeren. Norske myndigheter kan også bidra med støtte til å opprette varige eller midlertidige tiltaksplasser.

4. Trekke fram de gode eksemplene

I arbeidet med ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), bør myndighetene trekke fram bedrifter som går foran og ansetter unge funksjonshemmede og yngre med psykiske helseproblemer, som for eksempel Stormberg, sier forskeren.

Så langt har ikke den nåværende IA-avtalen hatt synlige gevinster for å øke andelen personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet, påpeker Halvorsen.

– Må ta nye grep

– Oppsummert dreier det seg mye om å få til en bedre utnyttelse, kombinering og samordning av disse fire strategiene, konkluderer Halvorsen.

– Skal den norske velferdsstaten fortsette å være bærekraftig, må myndighetene ta nye grep. Den aldrende befolkningen og endringer i arbeidsmarkedet vil kreve innovative løsninger for å sikre høyest mulig sysselsetting blant unge voksne.