Hele 9 prosent av alle unge i Norge mellom 15 og 29 år var verken i arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2016. Det tilsvarer 86 000 unge i lediggang, viser en ny rapport fra OECD som ble lagt frem i Oslo torsdag.

Mange av disse er trygdet, får sosial stønad, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. 

Dette er en betydelig lavere andel enn gjennomsnittet i OECD, hvor 14 prosent av de unge sto helt utenfor arbeids- og utdanningsmarkedet.

Men likevel måtte de ansvarlige statsrådene for arbeid, utdanning og integrering, Anniken Haugli og Jan Tore Sanner, tåle kritikk fra organisasjonen i dag. De fikk flere råd om hva de bør gjøre annerledes. 

Dårlig trend de siste ti årene

Riktignok er arbeidsmarkedet for unge mellom 15-29 år i Norge blant de beste innen OECD-landene. Andelen unge i arbeid er høy, hele 59 prosent var i arbeid i 2016. Snittet i OECD er 52 prosent. Men trenden de siste ti årene har ikke vært så positiv for Norges del.

Ungdomsledigheten var to prosentpoeng høyere i 2016 enn i 2008, da finanskrisen kom.

Og Norge er langt fra å være den beste i OECD-klassen.

En høyere andel unge faller utenfor arbeid og utdanning her, enn i de beste landene i organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, som har 35 medlemsland. 

De fleste av dem har avbrutt skolegang

Mer enn halvparten av alle unge arbeidsledige har ikke fullført videregående utdanning. Dette er dermed den største risikofaktoren for ungdomsledighet i Norge, konkluderer rapporten.

Andelen som ikke fullfører videregående skole er høy i Norge, sammenlignet med flere andre OECD-land.

Det har vært politisk prioritert å få en slutt på det store frafallet fra videregående skole i Norge i årtier. Men utfordringen er fortsatt der, understreker OECD.

Mens nesten alle som går ut grunnskolen fortsetter på videregående skole, fullfører bare fire av fem. Spesielt høyt er frafallet fra yrkesfaglig studieretning i Norge, sammenlignet med mange andre land. 

• Les også: Vi må bry oss mer om skolevegrerne

Yrkesfaglig studieretning får kritikk

Nesten én av fem unge voksne mellom 25 og 34 år i Norge har ikke fullført videregående skole.

Dette er høyere enn snittet i OECD, som ligger på 16 prosent. Og nesten dobbelt så høyt frafall som i Finland.

Frafallet er spesielt utbredt blant elever ved yrkesfaglig utdanning, påpeker rapporten.

Det relativt akademiske innholdet i yrkesfaglig utdanning i Norge bidrar til dette, slår OECD fast.

– De to første årene i yrkesfaglig utdanning er for det meste skolebasert, og mange elever kjemper så for å finne lærlingeplass for de to neste årene, påpekte Mr. Stéphane Carcillo, leder for arbeids- og inntekstdivisjonen i OECD.

Tre av ti lykkes ikke med å sikre seg lærlingeplass. Disse har mulighet til å skifte til mer skolebasert retning, men mange dropper i stedet ut, påpekte han.

Etterlyser mer praktisk yrkesfag

– Norge bør få til en bedre kontakt mellom bedrifter og yrkesskole tidligere, og lage kortere løp med praktisk arbeidsopplæring fra dag en, som mange andre land tilbyr, sa Carcillo. 

Dette kan hjelpe akademisk svake elever eller unge som er mer praktisk anlagt mulighet for å få kvalifikasjoner. 

Kontakten mellom yrkesliv og yrkeselevene bør styrkes, og praksis må inn fra start, som i mange andre land.

Dessuten må vi  gjøre det mer lønnsomt for bedriftene å ta inn lærlinger, slår rapporten fast.

Det ser også ut til å være et stort sprik mellom yrkeslivets behov og elevenes valg av studieretninger. 

Norge bør derfor legge yrkesfaglig opplæring tettere opp mot arbeidsmarkedets behov. 

Utdannings- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener rapporten er nyttig, og at det vil gjøre en stor forskjell å få flere gjennom videregående skole.

– Tidlig tiltak er viktig, og integrering er en viktig del av dette, sa han.

– Vi har allerede kommet OECD i forkjøpet med å foreslå en omlegging av yrkesfaglig studieretning til en mer praktisk basert utdanning. Dette vil kunne tre i kraft fra 2020, sa Sanner til forskning.no etter møtet. 

Forsker etterlyser alternative løp

Daglig leder Tone Fløtten ved Fafo, påpekte at mange som dropper ut av videregående, egentlig mangler mange grunnleggende ferdigheter i fag allerede fra barneskolen av. 

– Vi må sette inn tiltak tidligere, slik at de klarer å henge med, sa hun. 

Det må også bli mer attraktivt for bedrifter å ta inn lærlinger, la hun til. 

Kristine von Simson, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, påpekte at særlig mange unge har en tendens til ikke å se at skolegang lønner seg i lengden, og fristes heller til å ta kortsiktige jobber istedet.

– Forskning viser at et års ekstra utdanning, gir en avkastning på 11 prosent høyere lønn på slutten av karrieren, sa hun. 

For å motvirke at unge ikke fullfører, bør vi vurdere å innføre en skoleplikt eller deltakelsesplikt til man fyller 18 år. Vi bør også tilby alternative løp, med mer praksis i yrkesfag enn vi har idag, foreslår hun.

– Forskning viser at plikt til å yte noe i samfunnet mot å få sosiale ytelser, har en positiv effekt, sa von Simson. 

Uføretrygd kan være en blindvei

OECD-rapporten understreker at kortvarig ledighet er vanlig i denne gruppen, men at myndighetene må være mer opptatt av å forhindre dem som blir stående utenfor arbeid og utdanning over flere år. 

Til tross for en rekke reformer, har Norge den høyeste andelen av mottakere av uføretrygd av alle OECD-landene.

Mottakere blir låst inne i uføretrygd, hevder rapporten. Dette gjelder både dem som har gått gjennom en medisinsk behandling eller rehabilitering, men også de med sammensatte helseproblemer og mangel på arbeidserfaring.

Det er for få muligheter til å få effektiv hjelp for disse gruppene, slår rapporten fast.

– Norge må sørge for strenge arbeidskapasitetsvurderinger og sikre retningslinjer slik at det ikke blir for lett å få trygd. Varig trygd blir lett en blindvei som gjør det vanskelig å komme ut i arbeid senere, slår rapporten fast. 

For å redusere andelen ledige må Norge fokusere primært på de passive unge, som ikke gjør noe aktivt for å søke jobb, skriver OECD. Dette gjelder hele syv av ti av dem som står utenfor arbeidsliv og utdanning, eller 60 000 unge.

Arbeidsmarkedstiltak er utbredt, men ingen vet hvor vellykkede disse er for å få de unge til å komme inn på det virkelig arbeidsmarkedet. 

– Dette kan gjøres bedre, mener fagfolkene bak rapporten.

Dårlig psykisk helse mer utbredt i Norge

Som en følge av at Norge har en ganske lav ungdomsarbeidsledighet, ser de unge arbeidsledige i Norge ut til å være dårligere stilt enn unge arbeidsledige i andre OECD-land. Dette skyldes at de har mer fysiske eller psykiske problemer, og/eller er dårligere økonomisk stilt.

Helseproblemer er utbredt. Unge utenfor arbeid eller skole har seks ganger så høy risiko for å være deprimert som andre jevnaldrende. De har mer enn ni ganger så høy risiko for å rapportere om dårlig helse. Disse andelene er mye høyere i Norge enn gjennomsnittet i EU eller OECD.

Psykiske sykdommer har blitt hovedårsaken til å motta trygd blant unge innbyggere. Men mønsteret tyder på at uføretrygd har fungert som en inntektskilde for dem som har vanskelig for å få jobb i perioder med høy arbeidsledighet.

– Norge bør bruke mer ressurser for å hjelpe unge med helseproblemer og lite arbeidserfaring.

Unge arbeidssøkere får lettere stønad enn i mange andre OECD-land. Nivået på arbeidsledighetstrygd er litt lavere enn gjennomsnittet i OECD.

Disse slutter oftest

Ungdommer med lave karakterer fra videregående, de som har foreldre med bare grunnskole og unge immigranter har størst risiko for å droppe ut av videregående skole.

Unge mennesker som er født utenlands har mer enn dobbelt så høy risiko for å falle utenfor arbeidsmarkedet og skole enn deres innfødte jevnaldrende. De som kom til landet som barn og rakk å gå på norsk skole noen år, gjør det betydelig bedre enn de som kom sent i ungdomsalder eller som voksen.

– Norge bør også tilby norskopplæring for immigranter som søker jobber, mener OECD. 

Arbeidsmarkedstiltak lite effektiv hjelp

Rapporten påpeker at Norge bruker mindre på arbeidsmarkedstiltak enn i de andre nordiske landene.

Men NAV får kritikk for at de overlater til offentlig eller privat sektor å sysselsette de med milde eller mer alvorlige barrierer i arbeidslivet på arbeidsmarkedstiltak, uten at de får kompetanse.

En rekke evalueringer har sådd tvil om hvor effektive disse arbeidsmarkedstiltakene er.

Dette kan gjøres bedre, ifølge rapporten. 

Arbeids- og sosialminister Anniken Haugi inviterte også frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører til å være med på en dugnad for å sikre elever tilbud som hindrer frafall. 

– Dessuten har vi allerede redusert perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger fra fire til tre år, nettopp for å unngå å låse unge inn i trygd for lenge, sa hun.

Arbeid viktig for de unge og for landets økonomi

Det er avgjørende å få unge inn i arbeidsmarkedet, ifølge OECDs handlingsplan for unge. Ikke bare for de unges økonomiske fremtid, men også for landets økonomiske vekst og sosiale samhold.

Derfor er det politisk prioritert å investere i unge ved å utvikle utdanningssystemer og arbeidsmarkedstiltak som virker godt sammen. 

OECD følger nøye med på hva medlemslandene gjør for å nå målet, med særlig vekt på å bedre overgangen fra skole til arbeid. Den sørger for at landene kan dele erfaringer for å bedre sysselsettingen blant unge og tilbyr skreddersydde anbefalinger. OECD har utarbeidet rapporten med informasjon fra blant annet Arbeidsdepartementet.  

Les hele rapporten her: Investing in youth, Norway, 5. april 2018.