Det er i dag få fysioterapeuter som jobber med rusavhengige. – Fysioterapeuter kan bidra med mye for denne gruppen, sier førsteamanuensis Anne Langaas ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Sonja Balci)
Det er i dag få fysioterapeuter som jobber med rusavhengige. – Fysioterapeuter kan bidra med mye for denne gruppen, sier førsteamanuensis Anne Langaas ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: Sonja Balci)

Hjelper folk som lever et beintøft liv

Pasientene har dårlige erfaringer fra helsevesenet og har levd et tøft liv. Fysioterapistudenter får praksis i å gi positive erfaringer med aktivitet og trening.

Publisert

Fakta om prosjektet

Relevance in practice placements har som mål å utvikle en ny praksismodell for idretts- og fysioterapistudenter der de har praksis på arenaer hvor de møter sosialt utsatte.

Partnerne i prosjektet er Dalarna University i Falun, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Profesjonhøjskolen Metropol i København.

I Norge samarbeider HiOA med Frelsesarmeens rusomsorg og Halden fengsel.

To konferanser vil bli arrangert i prosjektperioden, den ene i Oslo høsten 2017. Da arrangeres VM i gatefotball for hjemløse på Rådhusplassen.

Prosjektet er finansiert av Erasmus+.

Mange av rusmisbrukerne ved Gatehospitalet er nedkjørte. De har brukt kroppen sin veldig hardt. Noen har brudd og sår. Flere sliter med traumer og psykiske plager.

Tidligere har ikke Gatehospitalet hatt tilbud om fysioterapi, men så begynte studentene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) å ha praksis der. Sjur Hallingstad Torgersen (23) er en av studentene.

– Det er viktig å hjelpe dem med smertene, og kanskje gi dem en bekymring mindre i livet, sier han.

– Etter treningsøkter har flere pasienter sagt at det er så utrolig deilig å kjenne følelsen av å ha brukt kroppen på en positiv måte.

Pasienter med dårlige erfaringer

I et nytt prosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) får fysioterapistudenter praksis på steder der pasienter ofte har dårlige erfaringer med helsevesenet.

Anne Langaas og Hilde Sylliaas jobber med et nytt prosjekt ved HiOA hvor fysioterapistudenter skal få tilbud om praksis på steder hvor de behandler pasienter som ofte opplever utfordrende møter med helsevesenet. (Foto: Sonja Balci/ HiOA)
Anne Langaas og Hilde Sylliaas jobber med et nytt prosjekt ved HiOA hvor fysioterapistudenter skal få tilbud om praksis på steder hvor de behandler pasienter som ofte opplever utfordrende møter med helsevesenet. (Foto: Sonja Balci/ HiOA)

Anne Langaas og Hilde Sylliaas jobber for tiden med det som skal bli en ny modell for praksis. De vil at fysioterapistudenter skal få praksis i fengsler, fotball for hjemløse og helsetilbud til mennesker med rusbakgrunn.

Denne høsten har flere studenter hatt praksis i Halden fengsel og ved Gatehospitalet.

– Tunge rusmisbrukere har større og mer alvorlige helseplager enn folk flest, og fysioterapeuter – som jobber med at et levd liv har satt seg i kroppen – vil ha mye å bidra med, sier forsker Anne Langaas.

Hun og Sylliaas er i gang med vitenskapelige artikler om dette utviklingsarbeidet. Underveis i prosjektet skal de intervjue studentene, pasientene ved Gatehospitalet og de innsatte i Halden fengsel.

Bruker tid på å bli kjent

Gatehospitalet er et døgntilbud for rusavhengige som har store og sammensatte helseproblemer. Det har en herreavdeling med plass til ni og en kvinneavdeling med åtte sengeplasser. Det har også en avdeling for terminal pleie, der de tar vare på mennesker som dør.

Fysioterapistudent Sjur Hallingstad Torgersen synes det er spennende å jobbe med menneskene på Gatehospitalet, og det er ganske ulikt det han har vært borti før.  

I åtte uker, to dager i uken, har han hatt praksis der. Denne mandagen før jul er den siste dagen.

– Her må du bruke litt mer tid på å bli kjent med pasientene. Du må snakke med dem og prøve å forstå noe av historien bak.

Derfor tar Torgersen seg alltid tid til kaffekoppen først.

– Hvis de ikke stoler på deg, da går det ikke. Tillit har alt å si, sier han.

Sjur Hallingstad Torgersen behandler en pasient på Gatehospitalet som har hevelser og store sår på beina. De går gjennom øvelser for å komme i gang igjen etter et langt sykehusopphold. (Foto: Sonja Balci/ HiOA)
Sjur Hallingstad Torgersen behandler en pasient på Gatehospitalet som har hevelser og store sår på beina. De går gjennom øvelser for å komme i gang igjen etter et langt sykehusopphold. (Foto: Sonja Balci/ HiOA)

Tøft å bli oversett

Flere lever et tøft liv på gata og har skader.

– Det er ingen tvil om at de trenger behandling, sier Torgersen.

– Vi kan for eksempel lære dem øvelser som gjør at de får mer kontroll på kroppen. Pasientene her har ofte negative opplevelser med kroppen etter livet de har levd. Det å kunne gi dem positive erfaringer gjennom aktivitet og trening er viktig, forklarer han.

Noen trenger hjelp til avspenning. Andre trenger hjelp til trening, behandling av skader og til å komme i gang igjen. Det hender også at Torgersen og pasienten bare går en tur.

Det viktigste han har lært på Gatehospitalet er at vi må behandle rusmisbrukere med respekt.

– De er også mennesker, og mange har det fælt ute på gata. Når de er der ute, så blir de som regel oversett - ikke av alle, men av mange. Rusmisbrukerne er ikke vant til at folk er interessert i dem og historien deres og hvordan de er som personer. Det synes jeg er litt skremmende egentlig, sier Torgersen.

Sjur Hallingstad Torgersen har hatt praksis i åtte uker på Gatehospitalet. Han går tredje året på fysioterapiutdanningen ved HiOA. (Foto: Sonja Balci/ HiOA)
Sjur Hallingstad Torgersen har hatt praksis i åtte uker på Gatehospitalet. Han går tredje året på fysioterapiutdanningen ved HiOA. (Foto: Sonja Balci/ HiOA)

– Når de kommer hit til Gatehospitalet, så merker vi at de setter utrolig pris på at noen tar seg tid og snakker med dem. Det betyr så mye for dem å bli møtt med respekt. De kan så mye, har humor og er virkelig bra folk, forteller han.

Vil senke terskelen

I tillegg til å gi studentene kunnskap og erfaring er målet med prosjektet å forbedre helsetjenestene for sårbare innbyggere og sosialt utsatte.

– Flere av rusmisbrukerne ved Gatehospitalet sliter med traumer og psykiske plager som det er viktig for studentene å forstå, mener forsker Hilde Sylliaas.

Praksisen kan bli til både bacheloroppgaver og andre faglige oppgaver om etikk, menneskeverd, respekt og forholdet mellom sosial ulikhet og helse.

– Vi som lærere kan utforske dette sammen med studentene og praksisstedene, og på denne måten utvikler vi fysioterapiutdanningen, sier Anne Langaas.

– Det er jo pasientene på Gatehospitalet som best kjenner hvor skoen trykker. Både ansatte og pasienter har mye erfaring og kunnskap, så det at vi sammen kan utforske hva fysioterapi kan ha å tilby nettopp for denne brukergruppen, er et spennende nybrottsarbeid, sier hun. 

Aldri vært hos fysioterapeut

De fleste pasientene har aldri vært hos en fysioterapeut før.

– Stort sett har de dårlige erfaringer med helsevesenet. Da er det fint å være her på Gatehospitalet, som er en av de få plassene hvor de trives. Det er veldig få som vil reise herfra, sier Torgersen.

Han forteller om en pasient som hadde mye sosial angst i begynnelsen. Han snakket ikke med noen da han var her.

– Hvis jeg prøvde, bare bøyde han hodet og så vekk. Men en dag satte jeg meg ned med han og tok en kaffe. Senere fikk jeg han med til treningsrommet, og etter et par runder der så løsnet det. Etter hvert ble han veldig pratsom og ble en av de aktive. Det var fint å se, forteller Torgersen.

En annen pasient fortsatte også med trening på poliklinikken ved HiOA etter oppholdet på Gatehospitalet.

– Vi kan få de inn på andre tanker, og det hjelper også å ha noen avtaler å gå til, sier Torgersen.