Torsk og melk er viktige kilder til jod. Et foreslått tiltak er at saltet i brød skal bli tilsatt jod.  (Foto: Colourbox)
Torsk og melk er viktige kilder til jod. Et foreslått tiltak er at saltet i brød skal bli tilsatt jod. (Foto: Colourbox)

Mange får i seg for lite jod

Fjoråret ble det store året for forskning på jod i Norge. Nå vet vi langt mer om nordmenns jodinntak. Men hva skal vi gjøre med det? 

Publisert

Etter at Nasjonalt råd for ernæring kom med en rapport om jod i 2016 har det kommet en rekke norske studier om dette mineralet. De handler om folks kjennskap til kilder i kostholdet, inntak og om vi får i oss nok i forhold til det vi trenger.

Jodmangel er særlig bekymringsfullt i fosterutvikling, og flere studier handler om gravide og ammende, som er grupper med økt behov for jod.

Det ble publisert hele syv vitenskapelige artikler om jod basert på norske data i 2017 og starten av 2018

De gravide og de som ammer

I mai 2017 publiserte Lisa Garnweidner-Holme fra OsloMet og kollegaer en studie om jod og gravide og ammende kvinner i Oslo. 804 gravide og 175 ammende kvinner fra 18 til 44 år var med.

Bare 17 prosent av de gravide og 7 prosent av de ammende kvinnene hadde fått informasjon om jod fra helsepersonell, mens 18 prosent av de gravide og 13 prosent av de ammende ikke kunne huske om de hadde fått informasjon eller ei.

Over 40 prosent i begge gruppene trodde salt med jod var en viktig kilde til salt, mens det bare var om lag en tredjedel av de gravide og drøyt halvparten av de ammende som visste at meieriprodukter og fisk er de viktigste kildene i det norske kostholdet. Forskerne oppsummerer at gravide og ammende hadde svært lav kunnskap om jod.

Bare litt jod i salt

Totalt sett er meieriprodukter den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet og bidrar med cirka 60 prosent. Fisk bidrar i gjennomsnitt med drøyt 20 prosent av jodinntaket. Både søt og syrnet melk, yoghurt og brunost inneholder mye jod, det samme gjør mager fisk som torsk og hyse.

I mange land utgjør jodberiket bordsalt en viktig kilde til jod, men dette gjelder ikke i Norge. I Norge er det bare tillatt å berike bordsalt med fem milligram jod per kilogram, og det er ikke tillatt å berike salt til bruk i industrien. I Sverige blir det tilsatt ti ganger større doser jod i saltet.

I juni 2017 kom mange av de samme forskerne, med Sigrun Henjum fra OsloMet i spissen, med enda en vitenskapelig artikkel i det samme tidsskriftet. Studien var med de samme 175 ammende kvinnene og analyser av deres brystmelk. Forskerne fant en relativt lav jodkonsentrasjon i brystmelken og konkluderte med at kvinnene hadde et utilstrekkelig inntak av jod.

Det anbefalte inntaket av jod for barn fra 10-års alder og voksne er 150 mikrogram per dag. Anbefalingen er noe lavere for barn. Gravide bør få i seg 175 mikrogram per dag og ammende kvinner 200 mikrogram per dag. Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.

Får ikke nok av mor

Dersom mor ikke får i seg tilstrekkelig med jod, kan det føre til at heller ikke barnet får i seg nok jod i svangerskapet og gjennom morsmelken. Og andre studier viser at dette kan få konsekvenser:

I juli 2017 kom Marianne Abel fra OsloMet og kollegaer med en studie på 48 297 mødre og barn. Mor fylte ut spørreskjema om kosthold i svangerskapet og om barnets utvikling da barnet var tre år gammelt.

Forskerne fant en sammenheng mellom lavt inntak av jod i svangerskap og symptomer på forsinket språkutvikling, atferdsproblemer og reduserte finmotoriske ferdigheter da barna var i treårsalderen. Det var ingen tegn på at jodtilskudd i graviditen hadde beskyttende effekt.

Anne Lise Brantsæter fra Folkehelseinstituttet, som er en av forskerne i studien, sa til NRK at:

– Funnene peker dermed på at det er viktig for gravide å ha tilstrekkelig jodinntak før de blir gravide og at jodtilskudd i svangerskapet ikke kan kompensere for et lavt jodinntak før graviditet.

ADHD-symptomer og jod

Det ble også gjennomført studier blant eldre barn og voksne:

I november 2017 fulgte Marianne Abel og kollegaene hennes opp med en studie på 77 164 mødre og barn. Forskerne brukte tall på ADHD-symptomer og -diagnoser ved åtte år. De så dette i sammenheng med mødrenes kosthold og inntak av jod i svangerskapet.

Resultatene viste en sammenheng mellom lavt inntak av jod under graviditeten og økt forekomst av ADHD-symptomer blant åtte-åringene, men ikke med ADHD-diagnose. De fant ikke at riskoen var mindre om mor brukte jodtilskudd.

Veganere manglet jod

I februar 2018 kom enda en vitenskapelig artikkel. Det var Anne Lise Brantsæter og kollegaer som gjorde en studie i 2014-2015 blant ulike grupper i befolkningen: 47 barn, 46 ungdommer, 71 voksne, 23 eldre, 45 gravide kvinner, 25 ovo-lakto vegetarianere og 19 veganere.

Ovo-lakto vegetarianere spiser ikke fisk og kjøtt, men egg og/eller meieriprodukter. Veganerne spiser ingen produkter fra dyr.

Forskerne understreker at de ikke kan trekke klare konklusjoner med så få deltakere i hver gruppe, men de fant at de eldre over 65 år, kvinnene i fruktbar alder, de gravide og veganerne hadde et utilstrekkelig jodinntak.

I februar 2018 hadde Sigrun Henjum og hennes kollegaer jobbet videre med data og urinprøver fra de 804 gravide kvinnene fra Oslo. Forskerne konkluderer med at studien tydelig viser at gravide kvinner i Oslo-området har mild til moderat jodmangel. De mener det er behov for folkehelsestrategier for å forbedre og sikre tilstrekkelig jodstatus.

Henjum uttalte til Aftenposten at:

– Man har antatt at inntaket er bra, men resultater fra studien vår viser at jodstatus blant gravide og ammende kvinner er dårlig. Det er bekymringsfullt, det må bli økt oppmerksomhet rundt jod.

Heller ikke somaliere har nok jod

Og nå i mars kom den siste i rekken av jod-studier. Denne gangen på 169 somaliske kvinner og menn i Norge, i alderen 20-79 år. Ahmed A. Madar fra Universitetet i Oslo og kollegaer fant ut at jodinntaket var lavt, og at en betydelig andel av deltakerne hadde ikke hadde god nok jodstatus. Forskerne konkluderer med at tiltak for å sikre tilstrekkelig jodinntak er viktig, og spesielt blant utsatte grupper.

Tas jodmangelen på alvor?

De ulike studiene viser kritisk lavt jodinntak i deler av befolkningen, og konsekvensene kan være alvorlige på folkehelsenivå. Men er det egentlig noen som gjør noe med dette problemet?

Helsemyndighetene har satt i gang flere ulike tiltak for å bedre inntaket av jod i den norske befolkningen. Tiltakene er blant annet basert på rådene fra Nasjonalt råd for ernæring.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø skal gjøre en nytte- og risikovurdering om jodberikning. De vil legge hovedvekt på tilsetning av jod i alt salt eller i salt i noen matvarer, for eksempel brød.

I november 2017 kom Helsedirektoratet med en konkretisering av kostrådet om meieriprodukter: «Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt.»

I tillegg anbefaler Helsedirektoratet at personer med lavt inntak av melk og/eller fisk tar kosttilskudd med jod, i og med at meieriprodukter og fisk er de viktigste kildene til jod.

Nå jobbes det med å få en bedre oversikt over jodinnholdet i ulike matvarer i Norge. Universitetet i Oslo er i ferd med å avslutte et prosjekt for å oppdatere verdier på jod i matvarer. Det kommer med i en kommende oppdatering av matvaretabellen, som er tilgjengelig for alle.

Anbefalt daglig inntak av jod for barn, voksne, gravide og ammende

  • 1 år: 70 mikrogram
  • 2-5 år: 90 mikrogram
  • 6-9 år: 120 mikrogram
  • Over 10 år: 150 mikrogram
  • Gravide: 175 mikrogram
  • Ammende: 200 mikrogram

Helsedirektoratet skriver om jod i kostråd til gravide: Å sikre et godt jodlager før graviditeten starter ser ut til å være mer optimalt enn å starte med jodtilskudd i svangerskapet hos kvinner med mild- til moderat mangel.

Sjekk om du får i deg nok jod

Melk.no har i samarbeid med fagpersoner, utviklet en jodkalkulator som kan brukes for å finne ut hvor mye jod både barn og voksne får i seg via kostholdet. Test deg selv her.