Matallergi er vanligst blant små barn, men de fleste vokser det av seg.

En ny studie av en gruppe svenske forskere så på hvor mange barn som foreldrene tror at er allergiske. De sammenliknet dette med hvor mange som faktisk har en matallergi etter å ha vært gjennom en allergiutredning.

Ordentlig allergiutredning gir færre med allergi

Blant foreldre var det nesten fem prosent som rapporterte at barna var allergisk mot melk, egg, fisk eller hvete.

Ved testing av barna gjennom vanlig allergiutredning hadde 1,4 prosent av barna matallergi, mens bare halvparten av disse igjen viste seg å være allergiske etter den grundigste formen for allergiutredning, som er et såkalt dobbelblindt kostforsøk.

Dobbelblindt kostforsøk vil si at barnet tester ut små mengder av maten han eller hun ikke tåler i samarbeid med helsepersonell. Hverken barnet, foreldrene eller helsepersonellet skal vite om barnet får det han eller hun reagerer på eller placebo.

Vanlig allergiutredning innebærer at man tar blodprøver og prikktester på huden. 

Jevnlig gjeninnføring av matvarer

Mange barn vokser av seg matallergi i løpet av barndommen. Den eneste måten å finne ut om barnet fortsatt er allergisk eller har vokst fra seg allergien på, er å gi små mengder av maten og se om barnet reagerer.

Gjeninnføring av matvarer bør gjøres i jevne mellomrom i samråd med helsepersonell, for å unngå at barnet følger en diett uten utvalgte matvarer uten grunn.

– Selv om foreldrene er veldig nøye med at dietten blir fulgt, hender at barn får i seg den forbudte matvaren ved en feil, sier Christine Henriksen, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

– Det kan gi nyttig informasjon om barnet fortsatt reagerer på maten. Jeg anbefaler å få gjort ny allergiutredning hvert år.

Allergiske barn får lettere næringsstoffmangler

En del barn følger sannsynligvis strenge allergidietter lenger enn nødvendig. Barn i vekst har stort behov for næringsstoffer, og det kan være uheldig å måtte holde barna unna utvalgte matvarer.

Flere studier har vist at barn med matallergier vokser dårligere og har økt risiko for mangler på utvalgte næringsstoffer enn barn som ikke er allergiske. For eksempel fant en studie som så på barn med melkeproteinallergi, at disse barna hadde et lavere inntak av energi, protein, kalsium og B-vitaminer enn dem som kunne drikke melk og spise meieriprodukter.

-– Siden melk og meieriprodukter er en viktig kilde til jod, mistenker jeg at det også kan være barn med melkeproteinallergi som har mangel på dette sporstoffet. Det foregår nå et forskningsprosjekt på Oslo universitetssykehus der vi undersøker nettopp dette, forteller Henriksen.

Viktig med hjelp for et fullverdig kosthold

En annen studie som fulgte barn med melkeprotein- og hveteallergi i over to år, viste at barn som fikk erstattet matvarene de måtte holde seg unna med gode alternativer, kunne unngå de negative effektene på vekst som man gjerne ser hos barn på allergidietter.

– Derfor er det viktig at foreldre og barn med matallergi får tett oppfølging av helsepersonell slik at de får et fullverdig kosthold selv om de ikke kan spise all slags mat.

– I tillegg til de ernæringsmessige utfordringene kan det å følge en allergidiett være utfordrende i sosiale sammenhenger og i verste fall gi barna et vanskelig forhold til mat.

– Jeg anbefaler at alle barn med matvareallergi får en time for vurdering og kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, sier Henriksen.

Referanser:

Winberg mfl: Assessment of Allergy to Milk, Egg, Cod, and Wheat in Swedish Schoolchildren: A Population Based Cohort Study. PLOS One, juli 2015, doi: 10.1371/journal.pone.0131804.  

Sova mfl: Systematic review of nutrient intake and growth in children with multiple IgE-mediated food allergies. Nutrition in clinical practice, desember 2013, doi: 10.1177/0884533613505870. Sammendrag

Henriksen mfl: Nutrient intake among two-year-old children on cows’ milk-restricted diets. Acta Paediatrica, mars 2000, doi: 10.1111/j.1651-2227.2000.tb01328.x. Sammendrag

Berry mfl: Impact of elimination diets on growth and nutritional status in children with multiple food allergies. Pediatric Allergy and Immunology, mars 2015, doi: 10.1111/pai.12348. Sammendrag