Lange spor i skiforskningen

Skiløpere vinner i VM med norske ski på beina. Bak ligger en svært bevisst satsing på skiforskning.

Publisert
Skifabrikken Madshus har satset bevisst på forskning. Det har gitt resultater, både i form av nye produkter og bedre lønnsomhet. (Foto: Bård Amundsen)
Skifabrikken Madshus har satset bevisst på forskning. Det har gitt resultater, både i form av nye produkter og bedre lønnsomhet. (Foto: Bård Amundsen)

Forskning gir norske varer

Hvordan er det egentlig mulig å lage møbler, bensintanker og langrennsski i verdens dyreste land?

Roboter, automatisering – og forskning – gjør det mulig.

At Norge fortsatt har en omfattende produksjon av tradisjonelle varer, er i dag ukjent for mange. Mye av dette er mer lønnsomt å produsere i Norge enn i Kina.

Programmet BIA (Brukerstyrt innovasjonsarena) i Norges forskningsrådet er en viktig samarbeidspartner for norsk næringsliv. BIA-finansierer forskning som tar utgangspunkt i bedriftenes og forskernes egne idéer.

BIA-programmet i Norges forskningsråd
 

Utøvere med de nye, norske  ”Redline”-skiene på beina har i løpet av få uker vinteren 2013 vunnet flere gullmedaljer.

Neste år vil Madshus-fabrikken på Biri forsøke å få klar nok en nyhet, som igjen kan ta pusten fra både skientusiaster og konkurrenter.

– Når vi klarer dette, skyldes det en bevisst og langsiktig satsing på forskning og utvikling, forteller lederteamet hos skifabrikken ved Mjøsa.

Også for mosjonistene

I dag har den norske skiprodusenten en solid posisjon i langrennsmarkedet. Madshusskiene finnes både på seierspallen under store mesterskap, og under beina på en stor andel av mosjonistene i turløypa.

I Norge er markedsandelen nå på rundt 40 prosent. Også i Sverige har de norske skiene styrket seg betydelig. Nå begynner også to andre viktige markeder – Finland og Russland – for alvor å legge merke til norske langrennsski.

At eliteløperne ofte står på seierspallen med et merke betyr naturligvis mye. Men mest betyr det at kundene i butikkene får noe de er fornøyd med, enten de skal gå Birken eller på søndagstur.

– Det er et ekstremt tøft marked der ute nå, konstaterer teknisk direktør Gunnar Bjertnæs og utviklingssjef Bjørn Ivar Austrem hos skifabrikken.

Bak denne døren forbereder Gunnar Bjertnæs og Bjørn Ivar Austrem nye trekk i kampen om å lage de aller beste langrennsskiene. (Foto: Bård Amundsen)
Bak denne døren forbereder Gunnar Bjertnæs og Bjørn Ivar Austrem nye trekk i kampen om å lage de aller beste langrennsskiene. (Foto: Bård Amundsen)

Konkurransen er sylskarp. Og kundene er mer kresne enn noensinne. I dag skal ski være skreddersøm. Markering av smørelomme og vektklasse er allerede en realitet. Framover vil skiene bli enda mer individuelt tilpasset.

Enda mer skreddersøm

Madshus har i år gitt både konkurrenter og kunder noe å tygge på. I tre år har skiprodusenten jobbet med å forske fram de nye Redline-skiene.

Målet ble etter hvert årets VM-sesong.

I januar presenterte fabrikken skiparet som er 10 prosent lettere. Men viktigst er det likevel at skiene er blitt langt mykere foran og bak. De nye Redline-skiene beveger seg som en ”slange” i skisporet.

Ny teknologi gjør det nå mulig å lage innmaten i skien med en vekt på ikke mye over 100 gram. Materialet som anvendes blir også brukt i romfart og Formel 1-biler.

Under årets skiskytter-VM gikk mange av de norske deltagerne på Redline-skiene fra Biri. Under VM i Val di Femme går også flere av utøverne fra landslaget på skiene.

Nå arbeider Madshus hardt med en ny innovasjon. Den håper de å ha klar om et års tid. Bak en dør hvor det står “Uvedkommende ingen adgang” – innerst i fabrikken – foregår utviklingsarbeidet. Bjertnæs og Austrem vil ikke si mye om dette.

Ikke alltid optimisme

Ny teknologi gjør det nå mulig å lage innmaten i skien med en vekt på ikke mye over 100 gram. Materialet er hentet fra romfart og Formel 1-biler. (Foto: Bård Amundsen)
Ny teknologi gjør det nå mulig å lage innmaten i skien med en vekt på ikke mye over 100 gram. Materialet er hentet fra romfart og Formel 1-biler. (Foto: Bård Amundsen)

Madshus er en vareproduserende bedrift i det kanskje aller dyreste landet i verden å drive vareproduksjon.

Likevel går det bra, akkurat som det i år etter år har gått rimelig bra også med norske møbelprodusenter, bildelprodusenter og flere andre virksomheter.

Hvordan er det mulig?

Optimismen har ikke alltid vært like stor på Biri som den er i dag. I 1996 bestemte K2 å flyttet alpinskiproduksjonen ut av skifabrikken på Biri. Det kunne ha betydd slutten for Madshus.

Omtrent samtidig etablert bedriften et samarbeid med NTNU, Sintef og Norges forskningsråd. Gunnar Bjertnæs var optimist og mente at dette kunne bli til noe mer for de nordiske skiene.

Samarbeidet skulle vise seg å få fart på både på gliden og økonomien i det som i dag er verdens eldste skifabrikk.

Steg for steg er produktene – og kanskje enda viktigere: produksjonslinjen – blitt forsket på, og utviklet.

Går du gjennom fabrikklokalene til Madshus i dag, kan du steg for steg langs produksjonslinjen se resultatene av de enkelte forskningssprosjektene, i form av instrumenter, måleutstyr eller hardt arbeidende roboter.

Snø det vanskeligste

Snø er kanskje verdens vanskeligste materiale i jobbe med. Variasjonen i snø er nesten uendelig. I denne maskinen finslipes en rekke ulike såler på skiene. (Foto: Bård Amundsen)
Snø er kanskje verdens vanskeligste materiale i jobbe med. Variasjonen i snø er nesten uendelig. I denne maskinen finslipes en rekke ulike såler på skiene. (Foto: Bård Amundsen)

– At det ikke finnes to snøkrystaller som er like, er velkjent.

Snø er derfor kanskje det vanskeligste materialet vi arbeider med her på Madshus, mener Bjertnæs og Austrem.

Men ved å ta i bruk matematiske modeller har materialforskerne og skifabrikken sammen fått fram kunnskap som gir optimale glideegenskaper på ulike snøunderlag.

Et viktig trinn var da de lyktes med å utvikle et nytt 3D-måleinstrument som framstilte strukturen på undersiden av skiene i tredimensjonale bilder, og disse kunne sammenstilles med snøkrystaller fra skiløypa som var blitt lagt under mikroskopet.

Alsgaard og Bjørndalen

Da Thomas Alsgaard vant klassiskgull på tremila i Val di Femme i 2003, hadde Madshus bevist både overfor seg selv og resten av verden at de kunne klare det.

Etter Alsgaards seier ble det mulig å skrive kontrakt med flere toppløpere. Samtidig ble det også satset på å utvikle staver og skisko, for å få mer effekt ut av Madshus-merket.

Ole Einar Bjørndalen er en annen eliteløper som lenge har samarbeidet med Madshus. Da han sesongen 2004/2005 tok fire VM-gull og Verdenscupseier totalt på de nye Madshus-skiene sine, forsto både forskerne, skiprodusenten og eierne at de var på sporet av det optimale forholdet mellom snø og ski.

Det først forskningsprosjektet handlet om måling av friksjon mot snø og is og struktur i skisåle. Etter dette satset fabrikken på Biri for fullt på å utvikle mer avanserte ski. Produksjonen av billigere turlangrennski og barneski ble etter hvert flyttet til Kina.

I norske fabrikklokaler er det stadig flere roboter. Offentlige støtteordninger til forskning gjør det mulig for en liten norsk skifabrikk med 100 ansatte å ligge i front med automatisering. «Skreddersydd masseproduksjon» er et viktig stikkord hos Madshus og flere andre. (Foto: Bård Amundsen)
I norske fabrikklokaler er det stadig flere roboter. Offentlige støtteordninger til forskning gjør det mulig for en liten norsk skifabrikk med 100 ansatte å ligge i front med automatisering. «Skreddersydd masseproduksjon» er et viktig stikkord hos Madshus og flere andre. (Foto: Bård Amundsen)

Slik har skifabrikken klart å henge med i svingene i et av de tøffeste markedene i sportsbransjen.

– Skien kan i teorien betraktes som en bjelke, som i dag er blitt svært avansert. For å forstå hvordan den bør konstrueres, kreves det stadig kunnskapsutvikling. Nettverket vi er en del av gjør at vi hele tiden klarer å fornye oss, sier Bjertnæs.

Hans kollega Bjørn Ivar Austrem, har for eksempel vært på seminarer med både Formel 1-miljøet og folk fra flyfabrikken Airbus, for å forstå hvordan ski kan konstrueres optimalt. 

Smart fabrikk

Skiproduksjon er en liten bransje i verdensmålestokk. Derfor er det ikke bare å bestille en maskin som tilfredsstiller behovene på fabrikkgulvet på Biri.

– Vi er også helt avhengige av å knytte oss til kompetansemiljøer og nettverk, både nasjonalt og internasjonalt, for å klare å automatisere selve produksjon så mye som mulig.

Madshus har de siste årene investert i flere avanserte roboter. Disse gjør akkurat den jobben grafikerne og ingeniørene forteller dem at de skal gjøre. Robotene behandler i høy hastighet hver eneste ski individuelt.

På enden av produksjonslinjen parres så skiene to og to, for å få mest mulig like skipar.

På denne måten kan Madshus i dag lage mellom 1000 og 1500 forskjellige typer langrennsski.

Hver eneste dag produserer de 60 ulike modeller. Digitale prototyper har dramatisk redusert utviklingstiden og antallet testformer som må lages.

Innovativ skiglede

Årets nyhet fra fabrikken i Gjøvik er en ski som beveger seg som en ”slange” i skisporet. Den har innbrakt flere medaljer under årets VM i Val di Fiemme. Bak en ski som dette ligger det mye forskning og et omfattende utviklingsarbeid. Bjørn Ivar Austrem (foran) har ledet arbeidet, med god hjelp fra blant andre Gunnar Bjertnæs. (Foto: Bård Amundsen)
Årets nyhet fra fabrikken i Gjøvik er en ski som beveger seg som en ”slange” i skisporet. Den har innbrakt flere medaljer under årets VM i Val di Fiemme. Bak en ski som dette ligger det mye forskning og et omfattende utviklingsarbeid. Bjørn Ivar Austrem (foran) har ledet arbeidet, med god hjelp fra blant andre Gunnar Bjertnæs. (Foto: Bård Amundsen)

«Skreddersydd masseproduksjon» er nå et viktig begrep innenfor norsk vareproduksjon. Madshus driver også med dette.

Skifabrikkens eget laboratorium måler skienes egenskaper og korrigerer opplysningene med praktisk bruk.

Skiløpere som Thomas Alsgaard, Erling Jevne og Ole Einar Bjørndalen hjelper Madshus med å teste ut skiene i løypa. De gir tilbakemelding om hva de er fornøyd med og hva som ikke virker så godt.

Sammen med avansert datateknologi har de hjulpet Madshus til å bli verdensledende på å måle egenskaper i skiene.

På sikt er målet at hele skiproduksjonen skal digitaliseres.

Selv om de har kommet langt i omstillingsprosessen legger ikke Bjertnæs og Austrem skjul på at det ligger en utfordring i å gå fra å være en tradisjonell fabrikk til å bli en høyteknologisk, masseproduserende fabrikk.

Bedriften vil i fremtiden ha behov for en annen type arbeidskraft, hvor den tradisjonelle arbeider blir byttet ut med flere ingeniører og teknikere.

– Men foreløpig er de eldre arbeidstakerne våre med høy skikompetanse, svært verdifull arbeidskraft. De er omstillingsvillige og vi satser bevisst på kursing, sier Bjertnæs.

– Vi må endre oss, men vi er likevel svært bevisste på at vi må ta vare på den gamle Madshus-kulturen.