Kresen laks og robust torsk

Visste du at laksen liker lupiner og at den ikke tåler soya? Senter for proteinforskning i akvakultur arbeider for å finne ut av hvilke proteinkilder som er egnet i fiskefôr.

Publisert
Laksen er kresen og lite fleksibel når det kommer til fôret. Den reagerer raskere og kraftigere enn mange andre husdyr på planteproteiner i kosten.
Laksen er kresen og lite fleksibel når det kommer til fôret. Den reagerer raskere og kraftigere enn mange andre husdyr på planteproteiner i kosten.

Senter for proteinforskning i akvakultur

Senter for proteinforskning i akvakultur (Aquaculture Protein Centre – APC) er et samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap, Nofima Marin og Veterinærhøgskolen. Det er et av Forskningsrådets 21 Sentre for fremragende forskning (SFF) med finansiering for perioden 2002–2012.

Senter for proteinforskning i akvakultur (Aquaculture protein centre – APC) er etablert for å drive helhetlig forskning på problemstillinger knyttet til fôr for oppdrettsfisk.

Det handler dels om fysiologi og hva som skjer i fordøyelsessystemet til laksen, og dels om hvilke næringsstoffer laksen har behov for. Et tredje hovedtema er råvareprosesser og kunnskap knyttet til dette.

Den bærende filosofien for senteret er at fôret til fisken skal tilfredstille tre krav: det skal være bra for fisken, det skal være billig og det skal være god tilgang i markedet.

– På knappe seks år har forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Nofima Marin og Veterinærhøgskolen gjort en rekke nyttige oppdagelser som kan få stor betydning for fiskeoppdrettsnæringen, forteller Trond Storebakken som er senterleder og professor ved UMB.

Soya er ikke bra

En av APCs oppdagelser er at fisken ikke har godt av soyabasert fôr. Soyabønnene gjør at laksen får betennelse i tarmen, den klarer ikke å utnytte fettet og over lengre tid heller ikke å ta opp annen næring fra fôret effektivt.

– Kunnskapen om hvordan fisken reagerer på soya har gitt oss metoder som gjør at vi kan avsløre om andre råvarer kan være farlige for fiskens helse, sier Storebakken.

Gjennom studier av en rekke planteproteiner har forskerne funnet fram til en spesiell type erteproteinkonsentrat.

Konsentratet har høy næringsverdi, fisken liker det, og det er heller ikke skadelig for den.

Forsøkene viser også at laksen liker lupiner – ikke de som vokser i norske veikanter om sommeren, men en søtere variant som kommer fra Australia og Canada. Proteinene i disse plantene kan fisken utnytte godt.

Molekylært gjennombrudd

Forskerne har også gjort flere molekylærbiologiske funn. For eksempel viser de at at fiskens nivå av et spesielt aminosyrenedbrytende enzym direkte påvirker fiskens evne til å utnytte proteinet i fôret til å lage muskler. 

– Denne oppdagelsen kan gi oss et helt nytt hjelpemiddel til å velge ut fisk med bedre evne til proteinutnyttelse, sier Storebakken.

Trond Storebakken.
Trond Storebakken.

En annen oppdagelse er at torsken er robust i matveien – den spiser det meste og er lite følsom.

Laksen derimot, er kresen; den er svært lite fleksibel når det kommer til fôret. Den reagerer raskere og kraftigere enn mange andre husdyr på planteproteiner i kosten.

På tross av mange gjennombrudd hviler ikke forskerne på laurbærene. Nå jobber de videre med problemstillinger knyttet til genmodifisert fôr og effekt på både fisk og menneske, i tett samarbeid med norsk industri.

APC er også tungt inne i forskning på bruk av krill som fôrkilde i oppdrett.

Lenke:

Senter for proteinforskning i akvakultur (Aquaculture Protein Centre – APC)