- Kyllinger som får beriket kyllinghuset sitt med inventar som aktiviserer dem, får bedre beinhelse, sier forsker Guro Vasdal ved Animalia.  (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
- Kyllinger som får beriket kyllinghuset sitt med inventar som aktiviserer dem, får bedre beinhelse, sier forsker Guro Vasdal ved Animalia. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)

Kyllinger trives best når de får leke, klatre og bade

Kyllinger leker mer om de får vokse opp i et variert miljø med høyballer å hakke på, kasser å klatre i og strø å bade i. De blir mer aktive og får sterkere bein, viser en ny studie.

Published

Slik måles kyllingenes livskvalitet

I tillegg til å observere aktivitet, ble miljøet og dyrene målt etter objektive kriterier. Her bruker forskerne såkalte velferdsindikatorer, som både måler dyrenes trivsel og ressursbruk som fôr- og vanninntak.

Et kyllinghus ble delt i to like deler, der den ene delen ble innredet med ulike aktiviteter. Det var 4 500 kyllinger i hver del.

Vasdal målte egenskaper ved kyllingene underveis i deres korte liv, og ved livets slutt når de havnet på slakteriet. 50 dyr fra hver besetning ble vurdert for hvor halte de var, etter en skala på fem punkter.

En rekke atferder ble registrert på to tidspunkter, etter 16 dager og etter 30 dager som er rett før slakting.

I tillegg ble matinntak, vanninntak og slaktevekt målt, samt dødelighet etter en uke og etter fire uker.

Dette ble gjentatt med en ny besetning tre måneder senere. 

Kyllinger blir enten verpehøns eller slaktekyllinger avhengig av hva de passer best til. Slaktekyllinger eller broilere er avlet frem fordi de vokser fort og utnytter fôret godt. De lever bare i 4-5 uker før de slaktes.

Slaktekyllinger gir mest mulig kjøtt på kortest mulig tid. Denne raske veksten er problematisk selv om målet er at kyllingene skal ha god helse og sterke bein. For brå vektøkning kan gjøre enkelte kyllinger halte. 

Nå viser en ny, norsk studie at enkle tiltak som kan aktivisere kyllingene, er positivt både for dyras helse og trivsel.

Studien er nylig publisert i tidsskriftet Journal of Applied Animal Welfare Science.

Lekeapparater i kyllinghuset

Slaktekylling ser ut til å trives bedre om de får leve i et miljø som er innredet med flere materialer å leke med og plattformer de kan klatre på. De blir både mer aktive og viser en variert aktivitet av slik berikelse, som forskerne kaller det.

– Det ser ut til at beinhelsen deres blir bedre gjennom denne aktiviteten. I likhet med oss mennesker, som jo blir sprekere av å gå trappen fremfor å ta heisen, sier forsker Guro Vasdal ved Animalia til forskning.no. 

Animalia er eid av Nortura og Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, og denne studien er utført i samarbeid med Norges Miljø- og Biovitenskapelige universitet, NMBU.

Det har vært forsket på dyrevelferd i flere tiår, og allerede på 60-tallet påpekte forskere at dyrevelferd hos husdyr ikke bare handler om å slippe smerte og frykt, men også frihet til å gjøre ting de liker å gjøre i naturen.

– På 90-tallet begynte dyrevelferd å få enda bredere fokus, som også inkluderte dyrenes følelsesmessige tilstand.

Derfor sier vi i dag at god dyrevelferd innebærer et friskt dyr, som viser naturlig atferd og positive atferdsuttrykk, som lek og utforsking, sier Vasdal.

I takt med dette har det blitt mer fokus på at bønder bør legge til rette for bedre dyrevelferd i fjøset.

De liker å bade i strø, hoppe og klatre

En måte å bedre dyrevelferden på, er å sette inn ting i miljøet som aktiviserer dem.

Dyr som har mulighet, lyst og overskudd, leker fremfor å være passive. Dette er positive adferdsuttrykk, forklarer forskeren.

– Dyrs subjektive tilstand er viktig. De skal for det første mestre miljøet de bor i, og ikke lide overlast. Men de har også sterke behov for å gjøre visse aktiviteter som ligger i deres natur.

Kyllinger har behov for å bade i strø for å rense fjærene for fett og skitt, slik som spurver gjør i det fri, sier Vasdal.

Kyllinger har behov for å bade i strø, og foretrekker torv. Dette gjør de for å rense fjærene og torv gir en mer varmeisolerende effekt enn sagflis.<br>(Foto: Anette Møller/Den Stolte Hane)
Kyllinger har behov for å bade i strø, og foretrekker torv. Dette gjør de for å rense fjærene og torv gir en mer varmeisolerende effekt enn sagflis.
(Foto: Anette Møller/Den Stolte Hane)

Slaktekylling har også behov for å klatre og hoppe for å prøve vingene, selv om de ikke kan fly.

– Vi ser at når de får innredning som aktiviserer dem, så blir det mer liv, og de begynner å løpe mer. Når de får et høystrå i nebbet, løper de gjerne av gårde med flere kyllinger etter seg, som om de leker sisten, ler hun.

Innredet et halvt kyllinghus

Men hvordan måler forskerne om tiltak som kan aktivisere kyllingene, faktisk gjør noe med hvordan dyrene har det?

Et standard kyllinghus ble delt i to, med flere tusen kyllinger i hver del. Den eneste forskjellen var at halvparten av dyrene hadde tilgang på plattformer, høyballer, torvballer og strøbad med torv.

Disse kyllingene skulle altså få tilfredsstilt sitt behov for å hakke, utforske og komme seg opp i høyden. Resten av kyllingene var kontrollgruppe og bodde som før.

– Det var lett å se at kyllingene ble mer aktive i et mer utfordrende miljø, med høyballer de kan hakke på, og plattformer å klatre i, sier Vasdal.

Kyllinger som står i et miljø uten stimulerende utstyr, blir mer passive, sier Vasdal.  

Prøver å fly

Og i motsetning til høner som kan hakke på hverandre hvis de kjeder seg, er det lite hakking blant slaktekylling. De er generelt mindre aggressive, men liker å hakke på høyballer.

Plattformen dekker flere behov.

– Kyllingen er fra naturens side både motivert for å komme opp i høyden, og hvile i skjul under noe som gir beskyttelse. Kyllingene må bruke både bein og vinger for å komme seg opp og ned av plattformen, og enkelte flakser heftig når de gjør et tappert forsøk på å fly ned fremfor å bruke skrårampene, forteller Vasdal.

Det er bra for kyllingens beinhelse.

Her har kyllingene fått kasser som de kan klatre opp på, flakse ned fra eller hvile seg under.<br>(Foto: Tone Beate Hansen/Animalia)
Her har kyllingene fått kasser som de kan klatre opp på, flakse ned fra eller hvile seg under.
(Foto: Tone Beate Hansen/Animalia)

Høyballene kyllingene fikk, var varmebehandlet for å utelukke smitte. Disse liker de å hakke på, ligge inntil og oppå.

Mindre halte

Forskerne målte også dyrenes skader, sykdom, beinkvalitet, tilvekst og atferd.

I tillegg målte de matinntak, kvaliteten på luft, vann, fôr og dyretetthet. Dette kalles ressursbaserte indikatorer. 

Beinkvaliteten måles ved at forskerne måler kyllingenes ganglag.

– Vi fant at ganglaget til kyllinger fikk en tendens til å bli bedre når de har et beriket miljø. Disse kyllingene var mindre halte, sier Vasdal.

Det er veldig sjelden at dårlig beinkvalitet fører til beinbrudd, men det kan tenkes at dyr som er halte, har smerter.

– Halthet kan også hindre kyllingen i å utføre motivert atferd, så vi ønsker at kyllingen skal kunne gå ordentlig, sier hun.

Alle norske produsenter bruker miljøtiltak

Men ville høyere aktivitet for eksempel føre til at kyllingene spiste mer, eller at de ikke la på seg så mye som mer passive kyllinger? Dette er også interessant sett fra bondens ståsted.

– Vi så ingen forskjeller på slaktevekten, og fôrkonsumet var det samme i de to gruppene, sier Vasdal.

Ifølge Vasdal har de største norske produsentene av slaktekylling tatt i bruk miljøberikelse i løpet av de fire siste årene. Dette gjelder alle de fem store kyllingprodusentene Nortura, Den stolte hane, Norsk kylling, Ytterøy-kylling og Gårdsand.

Vasdal utførte studien i samarbeid med forsker Judit Vas og professor Ruth Newberry ved NMBU på Ås og professor Randi Oppermann Moe fra NMBU Adamstuen.

Referanse:

G. Vasdal mf: Effects of environmental enrichment on activity and lameness in commercial broiler production. Sammendrag. Journal of Applied Animal Welfare Science, 2018. doi.org/10.1080/10888705.2018.1456339