Minst to tusen nordmenn ble registrert smittet av campylobacter som gir diaré i fjor. Omlag 500 av disse fikk smitten gjennom norskprodusert kylling. For å begrense tilfellene, testes alle kyllingflokker som skal slaktes. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Denne bakterien gir over 100 000 nordmenn diaré hvert år
Smitte fra urent vann og rå eller dårlig stekt kylling ga drøyt 2300 registrerte tilfeller av magesmerter og diaré i fjor. Men mørketallene er høye. Testing av kylling før slakting sparer samfunnet for 695 millioner hvert år, ifølge ny rapport.
Campylobacter kan finnes i tarmene til tamme og ville dyr og fugler. Oftest er dyrene friske smittebærere. Bakterien skilles ut med avføring og smitter via mat, vann og direkte kontakt. Ved slakting er det en fare for smitte fra tarmer over på kjøttet.
Bakterien vokser best ved temperaturer på 30 til 40 grader celsius, og tåler ikke så godt kulde. Forsøk har vist at de fleste bakteriene dør ved nedkjøling av slakt av storfe, gris og sau.
På fjørfeslakt derimot, greier bakterien å overleve også etter nedkjøling. Dette skyldes trolig at nedkjølingsprosessen er mindre hard for fjørfe av hensyn til kjøttkvaliteten, og at overflaten ikke tørker like mye ut som for de andre husdyrene.
Campylobacter formerer seg vanligvis ikke i mat, men kan overleve lenge ved kjøleskaptemperatur. Frysing er mer effektiv og bakteriene drepes etter 2-3 uker ved minus 18 grader celsius.
E-coli og salmonella-bakteriene er fryktede smittekilder til diaré. Men bakterien campylobacter gir langt flere tilfeller av magesjau enn sine mer kjente brødre. Den er en såkalt zoonose, som kan smitte fra dyr til mennesker.
Mennesker som blir smittet av campylobacter, kan få høy feber, diaré og magesmerter, kvalme, oppkast og hodepine. I spesielle tilfeller kan man få følgesykdommer. Legen kan gi antibiotika mot sykdommen.
Hittil i år er det registrert 2317 tilfeller av denne sykdommen i Norge. Sykdommen er meldepliktig til Folkehelseinstituttet. Til sammenligning ble det registrert bare 100 tilfeller av e-coli-smitte. Og antallet salmonella-tilfeller er det laveste på over 20 år.
Fire av ti ble smittet i Norge. De fleste blir altså smittet i andre land, men ikke alle vet akkurat hvor de er blitt smittet.
Høye mørketall
– Våre naboland har nesten ti ganger mer av campylobacter i kylling enn Norge, sier forsker Sigrun J. Hauge ved Animalia. Hun er likevel ikke skeptisk til å spise kylling i utlandet, bare den er stekt eller kokt godt. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no)
Men forskerne vet at det er høye mørketall. Trolig er bakterien skyld i over hundre tusen tilfeller av diaré hvert år.
– Vi regner med at det er omlag 50 ganger flere som faktisk blir smittet. De fleste som får diaré og oppkast går jo ikke til legen og avgir avføringsprøve, som er nødvendig for å fastslå årsaken, forklarer forsker Sigrun J. Hauge.
Mørketallet er basert på en beregning av hvor mange som vanligvis ikke går til legen for slike sykdommer.
Campylobacter finnes i dyrs avføring og i naturen. Hver sjette som smittes, blir syke etter å ha drukket vann på hytteturer eller fjellturer. Vann rett fra naturen er ikke renset slik som vann fra norske vannverk.
Men en annen viktig smittekilde er fjørfekjøtt, altså kjøtt fra kylling og kalkun. Forskere anslår at en av fire som blir syke, har fått smitten fra kyllingkjøtt produsert i Norge. I våre naboland er utbredelsen av bakterien langt høyere i kyllingkjøtt enn i Norge.
Slik unngår du smitte
Bakterien dør ved varmebehandling, derfor er det viktig å passe på at kjøttet er godt stekt på overflaten. Bakterien finnes bare på overflaten.
– Er det farlig å spise kylling kjøpt på harrytur i Sverige eller om man er på ferie i et annet land?
– Nei, ikke så lenge du passer på at kjøttet er godt stekt eller kokt, sier Hauge.
Skal du tilberede kyllingkjøtt, er det viktig å passe på vaske skjærefjølen og kniven som har vært i kontakt med rått kjøtt før du bruker det igjen.
– Pass på å skjære salat og grønnsaker på en annen fjøl, med en annen kniv, understreker forskeren.
Annonse
– De fleste som smittes, er unge enslige menn. Grunnen til det kan være at de er litt mer slumsete med kjøkkenhygienen, sier Hauge.
I Norge er det lite campylobacter i forhold til i andre land, men den forekommer også her. Derfor testes alle besetninger rett før kyllingene slaktes i sommerhalvåret. Det er da risikoen er størst.
– Det gjøres ved at man tar en q-tip i avføringen til fuglene, sier Sigrun J. Hauge, som er forsker i Animalia, Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon.
Bakterien finnes i mellom fem og åtte prosent av besetningene i Norge. I fjor var det et lite hopp i antall kyllingflokker som testet positivt, men det er likevel langt færre enn for 17 år siden, som var året før tiltaket ble igangsatt. Og andelen positive er mye mindre enn i andre land.
Kyllingene slaktes likevel, men dette kjøttet fryses ned etter slakting i minst tre uker, eller varmebehandles før salg. Det tar knekken på bakterien.
Dette tiltaket ble innført av Mattilsynet i 2001, i samarbeid med næringen.
Men tiltaket koster seks millioner kroner i form av prøvetaking, transport, analyser og nedfrysing av positive flokker.
Lønnsomt tiltak
Nå viser en ny rapport at dette tiltaket likevel er lønnsomt. Samfunnet sparer 695 millioner kroner, ifølge en ny rapport fra Menon Economics.
Men denne besparelsen vil gå ned hvis vi importerer mer kyllingkjøtt fra Sverige og Danmark, konkluderer rapporten.
I våre naboland har de nærmere 10 ganger høyere forekomst av campylobacter, ifølge Animalia. Det er ennå ikke mulig å avdekke eller begrense bakterien i importert, fersk kylling.
Hygiene på gården viktig
Effektiv rengjøring og desinfeksjon på gårder med kyllingproduksjon er også viktig for å holde smittenivået nede.
– Vi har regler for at alt utstyr og fjøset desinfiseres ved positive testresultater. Dette er viktig for å unngå kryssforurensning under slakteprosessen.
Tiltaksplanen som Norge følger er effektiv for å redusere utbredelsen i norske fjørfeprodukter, ifølge en ESA-rapport om campylobacter-bekjempelse.
