Lakselus er «vampyrer» som lever av å suge blod fra sine offer.

Det er denne livsnødvendige driften som norske forskere tar utgangspunkt i når de nå forsøker å lage en effektiv vaksine.

Målet er at laksens immunforsvar skal bli mer effektivt og drepe parasitten.

Gjesteforsker ved Veterinærinstituttet, Celia Agusti-Ridaura fra Universitetet i Valencia, Spania, forteller at i utgangspunktet har laksen et ganske bra forsvarssystem mot sykdomsfremkallende mikrober.

– Blodet til laksen inneholder en rekke virksomme immunmolekyler, blant annet et viktig nettverk av faktorer som kalles komplementsystemet. Når lakselusa spiser blodet, havner det i lusas fordøyelsessystem hvor komplementet burde virke etsende på tarmveggene. 

– Dessverre har lakselusa etter alt å dømme sine egne forsvarsmolekyler, molekyler som kan hemme immunvirkningen i laksens blod. Slik sett kan parasitten leve fint på laksens blod.

– Hvis man med en vaksine kunne ta ut disse forsvarsmolekyler til parasitten, ville lakseblodet plutselig bli problemmat for lusa, forteller hun.

Vil vaksinere laksen med forsvarsmolekyler fra lusa

Det er molekylene i dette forsvaret hos parasitten at vaksineutviklere fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet håper å finne, for å isolere til bruk i en vaksine. Ved å plante en komponent av parasittens eget forsvarssystem inn i laksen, vil laksen produsere antistoffer i blodet mot lusas forsvarssystem.

Når parasitten spiser blod fra vaksinert laks, får den disse antistoffer mot sitt eget forsvar med på kjøpet.  Slik kan parasittens forsvarsmekanismer bli satt ut av spill. Dermed kan laksens egne immunmolekyler effektivt og uhindret knekke parasitten innenfra. Det er planen.

– For å komme dit gjenstår fremdeles en del arbeid, forteller Agusti-Ridaura.

Første utfordring er å identifisere og isolere molekylene fra parasittens forsvar. Agusti-Ridaura mener de nå har funnet ett av de viktige molekylene som de har vært på utkikk etter. Molekylet er satt inn i en vaksine, og vaksinen testes nå ut i et forsøk ved Havforskningsinstituttet.

– Dette eksperimentet er vi nå midtveis i og vi er svært spente på utfallet, sier hun.

– Vi ser også for oss at teknikken kan overføres til å bekjempe andre blodsugende parasitter, og allerede nå er vi i kontakt med laksenæringa i Chile for å se på muligheten for å bekjempe lakselusvarianten der med samme fremgangsmetode, sier hun.

Agusti-Ridaura arbeider også med å finne en vaksine mot Sparicotyle chrysophrii, som er en Gyrodactylus-liknende parasitt som er et stort problem i spansk oppdrettsnæring.

– Vi mener at fremgangsmetoden også har potensiale til å bekjempe ektoparasitter på landdyr, for eksempel blodsugende lus på husdyr, avslutter hun.

Bakgrunn:

Arbeidet med å utvikle en lakselusvaksine er en del av Prevent T og  ledes av  Søren Grove i samarbeid med Christer Nielsen, begge ved Veterinærinstituttet. Norges forskningsråd og Alfonso Martín Foundation, Madrid, Spania, finansierer prosjektet.