Genmodifisert soya like bra

Genmodifisert soya er et like bra fôr for oppdrettslaks som ikke-genmodifisert soya, konkluderer norske forskere. Derimot må de undersøke nærmere om genmodifisert mais er bra for laksen.

Publisert
Laksen tåler godt genmodifisert soya, men genmodifisert mais er ikke bra.
Laksen tåler godt genmodifisert soya, men genmodifisert mais er ikke bra.

Forskere ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen har undersøkt om genmodifiserte planter brukt i fiskefôr er like bra, bedre eller skadelig sammenlignet med fiskefôr basert på planter som ikke er genmodifisert.

– Planteråvarer benyttes i laksefôr som et bærekraftig alternativ for fiskemel og fiskeolje.

– For en del aktuelle planteråvarer, spesielt soya, men i økende grad også mais, raps og andre, er dyrking av genmodifiserte (GMO) varianter utbredt på verdensbasis, sier Gro Ingunn Hemre.

Hun er til daglig forskningssjef ved NIFES og koordinator for dette forskningsprosjektet.

Like bra

Gjennom flere fôringssforsøk der laks er gitt fôr med henholdsvis genmodifisert og ikke-genmodifisert soya, har forskerne ikke sett noe forskjell på laksen med hensyn til vekst, fôrutnyttelse eller fordøyelighet av næringsstoffer.

– Selv med så høye innblandingsnivåer som 25 prosent soya i fôret, finner vi ingen forskjell mellom fôr med genmodifisert og ikke-genmodifisert soya, sier Hemre.

Den genmodifiserte soyaen de har undersøkt er Roundup Ready. Den er genetisk modifisert slik at soyaen er resistent mot sprøytemidler av en bestemt type.

Genmodifisert mais usikker

Hemre og hennes kollegaer har også undersøkt om det er ulikheter mellom vanlig mais og genmodifisert mais i fôr til laks. Konklusjonen er at dette må undersøkes nærmere.

– Fôringsforsøkene viser at genmodifisert mais kan ha en negativ virkning på vekst og immunforsvar hos fisken, men her må vi forske mer før vi kan konkludere, sier Hemre.

Hun tror at forskjellen på genmodifisert soya og mais kan skyldes ulikheter i genmodifiseringen. Maisen er en såkalt Bt-mais, som er endret slik at den produserer et protein (CRy1AB) som bryter ned tarmen på enkelte skadedyr på maisavlingene.

Hvorvidt dette proteinet kan ha en effekt på laksen, må undersøkes spesielt.

– Dette viser viktigheten av å evaluere hver genmodifisert variant individuelt, sier Hemre.

Hva med oss?

En annen problemstiling som forskerne har sett på, er om det har en virkning på oss som spiser laksen, om den er fôret med genmodifiserte planter.

– Vi har brukt rotter som modelldyr for mennesker, og fôret rottene både med laks som har spist GMO-fôr, og laks som har fått vanlig fôr. Her er det også for tidlig å konkludere, sier Hemre.

Ikke i Norge

Hemre er ikke kjent med at fiskefôr laget i Norge inneholder GMO, og viser til Matilsynets fôrovervåking for 2007. Likevel trengs det forskning for å øke kunnskapen om hvordan GMO i fôret påvirker fiskens metabolisme, helse og vekst.

– Vi må også vite mer om det er trygt å spise fisk som har fått GMO-planter, før vi trygt kan bruke GMO i fôret.

– På sikt må vi anta at det blir vanskelig å få tak i planter som ikke er genmodifisert. Allerede i dag er omtrent 70 prosent av all soya som dyrkes i USA genmodifisert. Nettopp derfor er det viktig å undersøke dette nå, sier Hemre.