Laboratoriekoloni av Francisella-bakterier. (Foto: Larry Stauffer)
Dette er godt nytt for torskeoppdrettsnæringen. Funn av Francisella behøver dermed ikke å bety kroken på døra for gyting og reproduksjon.
Ved å bruke smittet stamfisk til å produsere en ny, smittefri generasjon, reddes den genetiske fremgangen som er avlet frem.
Dette kommer fram i et forskningsprosjekt som har undersøkt om sykdommen blir overført fra Francisella-smittet stamtorsk til yngel.
Francisella forårsaker sykdommen francisellose hos torsk, med kroniske betennelsesknuter i fiskens organer som resultat. Sykdommen kan føre til høy dødelighet i merdene.
Ingenting i yngelen
Forskerne undersøkte kjønnsproduktene fra en torskegruppe som var gjennominfisert med Francisella, men fant likevel svært lite Francisella-bakterier i rogn og melke.
Kun 3,7 prosent av de smittede fiskene (7 av 181) viste tegn til slike bakterier i kjønnscellene.
Etter befruktningen ble den befruktede rognen desinfisert. Det ble deretter gjort fire prøvetakninger frem til fisken var 6-8 gram, uten at forskerne fant noen som helst tegn til Francisella hos torskeyngelen.
Et lite forsøk med kunstig Francisella-smitte under befruktningsprosessen, tydet på at desinfeksjonsstoffet glutaraldehyd reduserer eventuell bakteriemengde på rognen kraftig, anslagsvis over 1000 ganger.
Vevsprøver fra levende fisk
"Torskeyngel."
Prosjektet har dessuten vist at man kan ta vevsprøve (biopsi) fra torskens hodenyre uten å avlive fisken. Prøvetakingen kan attpåtil gjennomføres med enkelt og rimelig utstyr, nærmere bestemt engangssprøyte og -kanyle.
Resultatene samsvarer godt med vanlige prøver som gjøres etter avliving. Dette gir muligheter for å teste både stamfiskgrupper og individuelle fisk som ledd i en systematisk kontroll av om torsken har Francisella.
Metoden innebærer imidlertid bedøvelse, som gir en viss risiko for dødelighet. Forskerne foreslår derfor at metoden bør videreutvikles med tanke på enda skånsommere beroligelse eller bedøvelse.
Bakgrunn:
Prosjektet har vært gjennomført i regi av MarineBreed AS og forskningsfondet FHF, og som et faglig samarbeid mellom Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO), Universitetet i Bergen og Nofima Marin. FoU-koordinator Kjell Maroni i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening har fulgt opp prosjektet på vegne av FHF.
