Forskere ønsker svar fra kvinner i hele Europa, som har født i løpet av de siste fem årene. Bildet viser en mor med sin nyfødte sønn på brystet. (Foto: Tarjei E Krogh, Samfoto)
Vil du gi din fødselshistorie til forskningen?
Hvis du har født barn de siste fem årene, kan du delta i en stor europeisk studie som kartlegger kvinners erfaringer fra fødselen.
Mange kvinner elsker å snakke om fødselen sin. Andre vil helst slippe å tenke på den. Felles for de fleste er at fødselen er en voldsom opplevelse de aldri glemmer.
Nå har 100 forskere, jordmødre, leger og andre fagfolk fra hele Europa gått sammen om den EU-støttede studien Babies Born Better Survey. Her kan alle kvinner som ønsker det, og som har født de siste fem årene, svare på et spørreskjema med 20 spørsmål.
Formålet er å finne ut hvor kvinnene er mest fornøyde med fødselsomsorgen og lære av de beste landene.
Her er den norske nettsiden der du kan svare på spørsmål om din fødselsopplevelse.
Både kvinner som har født vaginalt og de som har fått barn ved keisersnitt kan delta i studien.
Åpent til mai
Forskerne Tine S. Eri og Ellen Blix ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Anne Britt Vika Nilsen fra Høgskolen i Bergen representerer Norge i arbeidet med studien.
– Resultatene fra studien skal brukes til å lære av de beste, i stedet for å fokusere på hvor det går dårlig, sier Eri til forskning.no.
Hittil finnes undersøkelsen på 22 språk, og nærmere 30 000 mødre fra hele Europa har allerede svart. Snaue 2000 av disse er norske.
Spørreskjemaet vil bli fjernet fra nettet i løpet av mai i år, men gjenåpnes for svar neste år.
Skjev respons?
Nærmere én av tre kvinner i en studie som forskning.no tidligere har omtalt, opplevde det traumatisk å føde, og mange kvinner som står foran en fødsel, opplever å få høre skrekkhistorier om uendelige rier og rifter.
Motsatt, kan en kvinne som syntes det var flott å føde, ha lyst til å fortelle om mestringsfølelsen hun følte.
Hun og kollegaene har ikke tatt stilling til om de forventer at det blir overveiende mye respons fra kvinner med solskinnshistorier, eller fra kvinner med skrekkhistorier. Hvem som svarer på spørreskjemaet vil ha betydning for hvor representative resultatene i studien er.
– Det vil jo være en refleksjon vi må gjøre underveis, som i all annen forskning. Vi må ta hensyn til at det kan være noen som vil dele veldig gode historier og andre som vil dele veldig dårlige.
I spørreundersøkelsen kan deltakeren velge om hun vil være en del av en oppfølgingsstudie, der forskerne vil stille utdypende spørsmål. Så langt har ikke de norske forskerne intervjuet noen av kvinnene.
