- Det ligger litt idealisme bak. Vi synes det er festlig at vi i lille NHH ligger foran, sier høyskolebibliotekar Sissel Hafstad til forskning.no.

Arkivering av digitale kopier av forskningsartikler, studentoppgaver og andre typer dokumenter i eget institusjonsarkiv er et av hovedsporene i det internasjonale arbeidet for fri tilgang til forskningslitteratur. Open access er en samlebetegnelse for disse anstrengelsene.

Spesielt bibliotekmiljøene ved universitetene er pådrivere for å utnytte mulighetene nettet skaper for bredere og mer effektiv spredning av forskningsarbeider. Et viktig motiv er å gjøre noe med utgiftene til abonnement på tidsskrifter, en konstant hodepine for bibliotekene.

Alle snart med

I Norge har fem av universitetene og tre høyskoler i dag åpne institusjonsarkiver. I løpet av året skal ytterligere 30 institusjoner ha etablert slike. Blant disse er de aller fleste høyskolene og Universitetet i Stavanger (Se oversikt)

Universitetene og høyskolene som er i gang med arkiver i dag, har sammen utviklet en egen søkemotor, Nora. Den gir mulighet til å søke i samtlige norske arkiver samtidig. Totalt er over 10 500 fulltekstdokumenter nå tilgjengelig via søk med Nora. Målet er å skape én felles inngang til norsk forskningslitteratur.

Prosjektgruppen for Nora arbeider også med å få med frie forskningsinstitutter og relevante offentlige institusjoner, slik at også deres arkiver blir søkbare (se mer om Nora i egen artikkel).

Biblioteket avlaster forskerne

Det har tatt tid, men kunnskapen og oppslutningen om arkivene er nå stigende i forskermiljøene, særlig blant yngre forskere. Men ennå må barrierer overvinnes for at artikler og rapporter skal flyte raskt og effektivt fra forskerne og inn i arkivene.

En viktig grunn til at NHH-arkivet har est ut fortere enn de andre, er at biblioteket har tatt på seg mye av jobben, opplyser høyskolebibliotekar Hafstad. Biblioteket har tatt kontakt med de enkelte instituttene og sørget for at tilgjengelig materiale er blitt lagt inn i arkivet. NHH deler arkivet Bora med Universitetet i Bergen (UiB).

- Forskerne er svært belastet med rapporteringsplikt. Problemet ved alle institusjonene er å få forskerne til å se betydningen av å legge ut dokumenter i arkivet, sier Hafstad.

Forskerne må egenarkivere

NHH er ikke større enn at biblioteket har kunnet gjøre mye av jobben. Ved de større institusjonene vil en slik arbeidsdeling fort vokse biblioteket over hodet, ifølge bibliotekar Elin Stangeland ved UiB.

- Når mengden av nye dokumenter til arkivet blir større, kan du ikke basere deg på at biblioteket skal gjøre alt, sier hun.

Den framtidsrettede løsningen er altså at forskerne selv legger inn dokumentene. Nylig ble det lagt til rette for dette i Frida, universitetenes system for forskningsdokumentasjon.

Forskerne er uansett pliktig til å registrere informasjon om sine publiserte dokumenter i Frida. Nå kan de i samme vending laste opp fulltekstversjon av dokumentet i pdf-format til sin institusjons arkiv. Søkemaskinen Nora og institusjonsarkivet utnytter de såkalte metadataene som forskeren uansett må legge inn for å registrere sine publiseringer i Frida.

I praksis er entusiasmen over det åpne arkivet høyst ulikt fordelt.

- Noen forskningsmiljøer legger inn alt de har lov til, sier Stangeland. I Bergen gjelder dette særlig Geofysisk institutt og Nansensenteret.

Når et dokument legges i de åpne arkivene, utstyres det med metadata som følger internasjonale standarder. Det betyr at arkivene kan indekseres og gjenfinnes via søkemotorer som Nora - men også Google. Først de siste par månedene har Google indeksert Duo, det åpne arkivet ved Universitetet i Oslo (UiO). Allerede står Google-søk for over tre prosent av treffene i Duo, viser den offentlig tilgjengelige statistikken.