– Jeg forventer tiltak i langtidsplanen som kan bidra til å frigjøre forskningstid for de vitenskapelige ansatte. Det er budskapet fra leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad til Iselin Nybø, minister for høyere utdanning og forskning. NIFU la i går fram en undersøkelse som viser at vitenskapelige ansatte jobber mye mer enn vanlig arbeidstid. (Foto: Ola Sæther)
Ber ministeren gjøre noe med forskernes arbeidstid
Professorene jobber langt mer enn vanlig arbeidstid, viser NIFU-rapport. Nå ber Forskerforbundets leder Petter Aaslestad forskningsministeren om å ta tak i problemet.
Andre funn fra Tidsbruksundersøkelsen
Professorene jobber i snitt 48,8 timer, førsteamanuensene 45,1 timer, postdoktorene 44,4 timer og stipendiatene 43,9 timer. Dette er betydelig mer enn normen for statlige stillinger på 37,5 timer i uka.
Antall arbeidstimer per uke har gått noe ned fra 2000 til 2016. I 2000 oppga det faste vitenskapelige personalet ved universitetene at de i gjennomsnitt jobbet 48,5 timer i uka. I AFIs tidsbruksundersøkelse fra 2010 var gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid 47,6 timer, og i 2016 oppga denne gruppen at de jobbet 46,8 timer i uka.
Når kvinnelige stipendiater og postdoktorer jobber mindre enn sine mannlige kollegaer, er det først og fremst tid til FoU det blir mindre av. Andelen tid brukt til undervisning og veiledning av studenter er om lag den samme. Samtidig bruker kvinnelige postdoktorer litt mer tid til administrasjon og utadrettede oppgaver enn de mannlige postdoktorene.
Høyest gjennomsnittlig andel tid til FoU oppga stipendiatene (76 prosent), fulgt av postdoktorene (72 prosent).
Det er kun mindre forskjeller i tidsbruk for professorene ved de ulike lærestedstypene, noe som tyder på at professorene har relativt like arbeidsvilkår.
Det er kun mindre endringer i tidsbruk i perioden 2000 til 2016. Det faste vitenskapelige og faglige personalet bruker mer tid til faglig veiledning av mastergrads- og PhD-studenter i 2016 enn tidligere, noe som har sammenheng med at antall studenter i disse gruppene har økt merkbart fra 2000 til 2016. Samtidig rapporteres det om nedgang i tid bruk til utadrettede oppgaver, herunder formidling.
(Kilde: NIFU)
Artikkelen ble først publisert på Uniforum
Uniforum er en avis som utgis av Universitetet i Oslo. Avisen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.
De vitenskapelige og faglige ansatte oppgir at de i gjennomsnitt jobber 44,7 timer i uka. Men kvinnelige professorer jobber mer enn sine mannlige kolleger, viser et notat fra Tidsbruksundersøkelsen til NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som ble publisert den 7. mai.
De kvinnelige professorene bruker mer tid på både forskning og administrasjon enn mennene. Men selv om de kvinnelige professorene jobber mer, så utgjør det bare 1,4 timer i uka.
Mannlige professorer bruker litt mer tid til undervisning enn de kvinnelige professorene, samtidig som kvinnene gjør litt mer enn mennene av alle andre arbeidsoppgaver: faglig veiledning, forskning og utvikling (FoU), administrasjon og utadrettede oppgaver.
Samtidig oppgir mannlige postdoktorer at de jobber litt mer enn sine kvinnelige kolleger. De jobber 1,8 timer mer per uke enn kvinnelige postdoktorer, og blant stipendiatene jobber mennene 1,5 timer mer enn kvinnene per uke. Høgskolelærere og universitets- og høgskolelektorer brukte mest tid på undervisning, mens professorer og førsteamanuenser brukte mest tid på å veilede master- og PhD-studenter.
– Regnestykket går ikke opp
Petter Aaslestad er leder for Forskerforbundet , og han mener forskerne havner i et vanskelig krysspress.
– Regjeringen og institusjonene har ambisjoner om forskning i verdensklasse, samtidig som forskerne skal gi studentene tettere oppfølging, formidle mer og hente hjem mer forskningsmidler. Det regnestykket går ikke opp, sier Aaslestad i en pressemelding fra Forskerforbundet.
Han mener det er et samfunnsproblem at forskerne bruker mindre tid på forskning.
– Mindre forskningstid, betyr lavere forskningskvalitet. Sammenhengende tid til forskning er avgjørende hvis vi skal nå de forskningsmålene samfunnet har satt, sier Aaslestad.
– Kan gå glipp av forskertalenter
Han oppfordrer minister for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø til å ta opp problemet i den kommende Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
– Jeg forventer tiltak i langtidsplanen som kan bidra til å frigjøre forskningstid for de vitenskapelige ansatte. Også for forskere må det være mulig å løse arbeidsoppgavene sine innenfor normalarbeidstiden. Det kan ikke være slik at slaget om karrieren skal stå på fritiden, da vil vi gå glipp av en rekke forskertalenter – ikke minst dyktige kvinner, sier Aaslestad.
Tallene kommer fram i et nytt arbeidsnotat av NIFU som gir en oversikt over tidsbruk blant vitenskapelig og faglig ansatte ved landets universiteter og høgskoler i 2016. NIFU har hatt ansvaret for utarbeidelse av FoU-statistikk i universitets- og høgskolesektoren siden 1960-tallet, og har gjennomført flere tidsbruksundersøkelser.
Denne saken ble først publisert på Uniforum.
