Ulikhet, forurensning, mangel på vann og ubærekraftig forbruk og produksjon nevnes av forskere som noen av verdens største problemer. (Illustrasjon: Microstock)
Spør en forsker: Hva er verdens største problem?
Verdens mest innflytelsesrike forskere er ikke enige om hvilket problem – som vitenskapen kan gjøre noe med – som er mest alvorlig.
JonasSalomonsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
FN har spurt folket
8,6 millioner mennesker fra hele verden har valgt de seks emnene som betyr mest for dem, via en nettbasert spørreundersøkelse, My World.
Undersøkelsen viser at en god utdannelse, bedre helsevesen og bedre arbeidsmuligheter er det viktigste for folk. Klimaendringer er det punktet som bekymrer færrest.
I september 2015 vedtok FN disse 17 verdensmålene for bærekraftig utvikling:
Komplett utryddelse av fattigdom før 2030.
Utrydde sult, oppnå matvaresikkerhet, sikre bedre ernæring og et mer bærekraftig landbruk.
Sikre en bedre helse og et sunnere liv for alle.
Sikre inkluderende og likeverdig kvalitetsutdannelse for alle.
Oppnå likestilling og styrke kvinner og jenters posisjon i samfunnet.
Sikre bærekraftig adgang til vann for alle, sikre bærekraftig forvaltning av vannressurser og adgang til hygieniske forhold for alle mennesker.
Sikre adgang til bærekraftige og pålitelige energikilder som alle har råd til.
Fremme bærekraftig økonomisk vekst, sikre full og produktiv sysselsetting og et anstendig arbeid til alle.
Bygge holdbar infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og fremme innovasjon.
Redusere den innenriks- og utenrikspolitiske ulikheten.
Bygge inkluderende, robuste og bærekraftige byer og bosetninger.
Sikre at forbruk og produksjonssystem er bærekraftige.
Gå til umiddelbar handling for å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av disse.
Fremme bærekraftig bruk av havene og av havressurser.
Beskytte og fremme økosystemer og naturressurser på en bærekraftig måte. Bevare og sikre økosystemer, bekjempe ørkenspredning og forhindre ytterligere tap av biologisk mangfold.
Fremme fredelige, inkluderende og rettferdige samfunn for å skape bærekraftig utvikling. Sikre effektive, gjennomsiktige og inkluderende institusjoner på alle nivåer.
Styrke globalt samarbeid for bærekraftig utvikling og mulighetene for implementering av dette.
Kilde: FNs Regionale informasjonskontor for Vest-Europa (UNRIC)
Av alle problemer i hele verden som forskningen kan hjelpe med å løse – hva er det største?
Spørsmålet er vanskelig å besvare, for utvalget av utfordringer er stort, og mange henger tett sammen.
Likevel har vi bedt fire av vitenskapens mest fremtredende skikkelser om å komme med sine svar. De leverer fire forskjellige svar.
Bærekraftig forbruk
Jacqueline McGlade, sjefforsker for FNs miljøprogram (UNEP):
– Jeg tror at det største problemet er å matche appetitten for forbruk av produkter, varer og tjenester med produksjon på en bærekraftig måte. Det er nødvendig å skape nye materialer, gjenbruke og minimere forbruket av energi, vann og andre ressurser. Det er den største utfordringen – å leve opp til folks forventninger, men på en bærekraftig måte.
– Hvordan kan vitenskapen løse det problemet?
– Det handler absolutt om utdanning. Vi kan ikke trosse fysikkens lover, men det er noen ting som kan øke folks forståelse for hva de forbruker.
– Vitenskapen må arbeide med det. Ikke bare ved å skape produkter som kan resirkuleres, men også ved å forklare på en enkel måte hva slags risiko som er knyttet til de materialene som blir brukt, i forhold til lagring, kostnader og så videre. På en måte handler det om å demontere samfunnet vårt, slik at det kan bli forstått av alle, sier britisk-kanadiske Jacqueline McGlade, som har en bakgrunn som professor i marinbiologi og miljøinformatikk.
For lite vann
Julian Kinderlerer, president for Den europeiske gruppen for etikk innen naturvitenskap og ny teknologi (EGE):
– Jeg tror det største problemet i fremtiden vil være adgangen til vann. Jeg tror faktisk klimaendringene er mindre viktige enn det. Vann kan bli en kilde til konflikt mellom nasjoner, og det kan bli ganske skummelt.
– Problemet er at det ikke finnes nok drikkevann. Vi har ikke nok energi til å konvertere saltvann til ferskvann.
– Hvordan kan vitenskapen bidra?
– Ved å finne måter å gjøre vann mer tilgjengelig, sier sørafrikanske Julian Kinderlerer, som er tidligere professor i bioteknologijus.
Ulikhet
Michel Kazatchkine, FNs generalsekretærs utsending på HIV/AIDS-området i Øst-Europa og Sentral-Asia:
– Jeg tror det største problemet er ulikhet. Jeg tror ikke vitenskapen kan løse det, men forskere kan bidra til at folk innser problemet og arbeider for å nå målene i FNs 2030-dagsorden for bærekraftig utvikling.
Annonse
– Disse nye målene er skapt for å redusere ulikheten. Når det handler om helse, er ulikhet avgjørende. Det gjelder både mellom rike og fattige land og mellom rike og fattige personer i samme land. Når det gjelder konflikt og migrasjon, er ulikhet en veldig negativ faktor.
– Hva kan vitenskapen gjøre?
– Vitenskapen kan bidra ved å beskrive og analysere ulikhetene, ved å forstå de underliggende faktorene og ved å foreslå løsninger, sier franske Michel Kazatchkine, som også er professor i immunologi ved René Descartes-universitetet i Paris.
Forurensning
Gordon McBean, president for International Council for Science (ICSU):
– Jeg tror det største problemet er å finne det vitenskapelige, tekniske og sosiokulturelle grunnlaget for å endre kulturen og samfunnet atferd fra å være forurensende – inkludert klimarelatert forurensning – til en mer bærekraftig, langsiktig fremtid med mer rettferdighet og etikk på hele planeten.
– Jeg tror den effekten mennesker har på det vi pleide å kalle det naturlige miljøet, åpenlyst skaper klimaendringer, men det har også å gjøre med problemer i økosystemer, noe som er relatert til mat, miljø, helse og spredning av visse sykdommer.
– Hva krever det av vitenskapen?
– Det er ikke bare behov for naturvitenskap, men også sosialfilosofi og kulturelle områder for å ta tak i de interdisiplinære spørsmålene. Det handler virkelig om å forbinde natur-, sosial-, ingeniørvitenskap, og vi må innrette belønningssystemene og universitetsstrukturene slik at forskere oppmuntres til å arbeide sammen med folk i andre disipliner som et team av eksperter, sier kanadiske Gordon McBean, som er professor i klimatologi ved University of Western Ontario.