Hvor snåle forskerne i “Instituttet” enn kan virke, så arbeider de seriøst etter anerkjente metoder. Formålet med forskningen er nemlig å øke kunnskapen om og forståelsen av verden vi lever i - også genmanipulerte bløtdyr.

Forskning er et systematisk arbeid som går ut på å samle inn og undersøke informasjon.

Et viktig kjennetegn ved forskning er at den utføres ved hjelp av vitenskapelige metoder. Hvilken metode en forsker velger å bruke, avhenger av hvilket fagfelt hun jobber på og hva forskeren ønsker å finne ut.

I naturvitenskap kan det være systematiske observasjoner, måleresultater fra ulike instrumenter og forsøk i laboratorium. I samfunnsvitenskap kan man bruke intervjuer, spørreundersøkelser og observasjoner, i kulturforskning kan man studere tekster og historiske kilder.

Forskermetoden

Innenfor naturvitenskaper som kjemi, geologi, biologi (hvori opptatt bløtdyrsforskningen!), fysikk og astronomi går forskeren gjennom følgende arbeidsprosesser for å finne fram til ny kunnskap:

Hypotese: En lager en beskrivelse av hva man ønsker å finne ut, en antagelse av hva svaret kommer til å være. I “Instituttet” får forskerne oppdraget fra høyeste hold: Finn mentalmolluskens hemmelige svakhet!

Metodevalg: man velger en metode som man mener vil egne seg til å teste ut hypotesen. Gladiola legger hodet i bløt, og kommer med den strålende idéen å sette mentalmolluskene opp foran et speil for å undersøke om det er sitt eget selvbilde de ikke kan holde ut.

Observasjon: Man observerer ute i naturen eller inne i et laboratorium. Forsøket gir unisont ødeleggende resultater: Alle mentalmolluskene eksploderer foran speilet.

Systematisk nedtegnelse: Man skriver ned det man observerer. Hver eksplodert mentamollusk blir registrert av Gladiola.

Statistikk: Man lager en oversikt over det man har observert i en statistikk eller en grafisk framstilling. Vi ser Gladiola lage statistikk over sammenhengen mellom støvsugerselgernes vurdering av produktene sine og uavhengige testresultater. Hun lager sikkert fine statistikker over antall eksploderte mentalmollusker foran speilet også.

Resultat: Man analyserer det man har funnet ut og hvilken betydning resultatene kan ha. Det er ikke ofte at resultatene er så entydige og overbevisende som de Gladiola får - desto bedre for henne!

Deretter går man tilbake til hypotesen for å finne ut om den stemte eller ikke. Ofte må man gjøre flere observasjoner for å teste ut hypotesen flere ganger eller endre hypotesen fordi man har funnet ut ting man ikke hadde forutsett.

Gladiola har fått bekreftet sin hovedhypotese, nemlig at mentalmolluskene ikke tåler sitt eget selvbilde. Men hun sitter igjen med ytterligere ett mysterium: Hvorfor trives mentalmollusken inne i hjernen til Snodrick? Her må det ytterligere forsøk til …

Fortelle om metodene

Fordi resultatene vil avhenge av hvilken metode som brukes er det alltid viktig at forskeren redegjør for metodene som er brukt. Dermed er det mulig for andre forskere å etterprøve resultatene eller jobbe videre med dem.

I “Instituttet” publiserer Gladiola resultatene sine i tidskriftet Nature. Dermed kan andre forskere over hele verden også oppleve gleden av å se mentalmolluskene eksplodere foran speilet.

Hun henvender seg også vanlige folk gjennom massemediene og får oppslag på forskning.no. Det blir stadig viktigere for forskere å fortelle folk flest om hva de driver med, for at folk skal forstå hvorfor det er viktig å støtte forskning.

Det er vanlig å skille mellom kvantitativ og kvalitativ metode. For å si det enkelt kan kvantitative metoder finner ut når, hvor og hva, mens kvalitative metoder gjør at en finner ut hvorfor og hvordan. For å gi en bredere forståelse av et fenomen kan de ulike metodene kan også brukes sammen.

Kvantitative metoder

Kvantitative metoder er forskningsmetoder som befatter seg med tall og det som er målbart (kvantiserbart).

Telling og måling er vanlige former for kvantitative metoder. Resultatet av forskningen er et tall eller en rekke med tall, som så analyseres. Resultatene blir ofte fremstilt i tabeller, grafer eller i andre statistiske fremstillinger, i tillegg til tekst.

Når Gladiola sammenligner støvsugerselgernes vurdering av produktene sine med objektive testresultater, bruker hun typiske kvantitative metoder.

Kvalitative metoder

Kvalitative metoder brukes når en forsker velger å gå i dybden og bruker et mindre utvalg heller enn mange forekomster slik man gjør i kvantitativ metode.

Kvalitative metoder kan være observasjoner av mennesker, dokumentanalyse eller intervjuer.

Resultatet av kvalitativ forskning er ofte ikke statistikk, men tekster som beskriver og analyser fenomenet som undersøkes.

Snodrick gjør kvalitative studier av støvsugerselgerene ved å dybdeintervjue dem. Tydeligvis ble resultatet såpass høytflygende og vagt at han ble fristet til å henfalle til forskerfusk.

Forskerfusk - en overmenneskelig fristelse

Tenk deg at du er forsker, med Nobelprisen innen rekkevidde. Du mangler bare de siste avgjørende resultatene som kan bevise bortenfor enhver tvil de teoriene du bare vet er riktige.

Men du mangler resultatene, og har verken penger eller tid til å gjøre flere eksperimenter. Kan det da være så nøye at du lager en liten skrøne, dikter om forsøk som du bare vet hvordan utfalle ville blitt av likevel?

Forskningshistorien er full av slike “falne forskere”. Snodrick er dessverre i godt - eller kanskje heller dårlig - selskap. Den best kjente i vår del av verden er kanskje den norske legen og tannlegen Jon Sudbø.

Hvis du vil lese mer om forskningssvindel, så gå til forskning.no sin temaside!

Hemmelig forskning

Instituttet for bløtdyrsforskning er hemmelig, og ligger kamuflert under en kålåker som ønsker å være anonym. (Jeg vet hvor det ligger, men sier det ikke bort!)

Hvorfor skal forskningsinstitusjoner holde resultatene sine hemmelige? I mange tilfelle er forskningen militær. Selv den som er pasifist og hater krig, må innrømme at store kriger har gitt viktige gjennombrudd innen forskning og teknologi.

Ett eksempel er Manhattanprosjektet i USA som frambragte den første atombomben men også mye kunnskap om kjernefysikk. Et annet eksempel er radaren, som ble kraftig forbedret i Storbritannia under Annen verdenskrig og idag leder fly og båter trygt gjennom regn og tåke.

De lukkede laboratorier

I de seinere år har en ny form for hemmeligholdelse oppstått. Store private firmaer har egne forskningsavdelinger som holder resultatene hemmelige for at ikke konkurrenter skal få tak i dem.

For at forskningen skal utvikle seg videre, er forskerne avhengig av at resultater publiseres fritt og offentlig - at de får vite om framskritt som andre forskere gjør.

Forskning er som en internasjonal kjempedugnad. Hvis noen trekker seg unna og graver skatter ned i sin egen bakgård, lider forskningen som helhet. Derfor mener mange at patentbeskyttelse av forskningsresultater og privatisering av forskningen er et onde.

Andre mener at privat kapital er et nødvendig tilskudd, og at privatfinansiert forskning blant annet har gitt oss nye legemidler.

Vær snill mot kaniner og andre forsøksdyr!

I “Instituttet” blir Arve Stoph utsatt for et ganske grusomt eksperiment: Han skal la en mentalmollusk invadere sin egen hjerne for at Snodrick skal kunne finne ut av hva mentalmollusken gjør der inne.

I dag er det strenge regler for hvordan forskning kan gjøres på både dyr og mennesker for å forhindre lidelse og hindre risiko. Likevel kan det noen ganger være vanskelig å veie gevinst mot risiko, og fra tid til annen blir særlig legemiddelfirmaer beskyldt for å ha gått for langt i utprøvingen av nye medisiner.

Du kan lese mer om forskningsetikk på forskning.no sin temaside.

Genforskning er også et stridsfelt for de som er opptatt av forskningsetikk. Er det riktig å forske på stamceller? Noen mener at foster-stamceller er forstadier til fullverdige mennesker, andre at de er naturens eget “forsøksmateriale” som noen ganger vokser ut, andre ganger vrakes.

Les mer om stamcelleforskning på vår temaside!

Når forskeren blir en del av eksperimentet

“Instituttet” forteller på sin rølpete måte om en ganske innfløkt side ved det å være forsker. Forskeren kan ikke alltid stå nøytral og se på eksperimentet sitt utenfra. I mange tilfelle påvirker forskeren eksperimentet når hun observerer det.

I “Instituttet” har forskningsobjektet bokstavelig talt invadert hjernen til Snodrik, og påvirker ham innenfra.

Virkeligheten er nok ikke så brutal. Men i stadig flere tilfelle opplever forskeren at forskningsresultatene ikke bare sier noe om verden der ute, men også om forskeren selv.

Det gjelder for eksempel innenfor kvantefysikk, læren om de aller minste kjernepartiklene. Det gjelder også i mye av den forskningen som ser på menneskesamfunn. En forsker er jo også et menneske.

Tenker vi grunnleggende på det, er det selvsagt at vi ikke kan observere uten å påvirke. Det å observere er jo at naturen og sansene våre utveksler forskellige former for energi. Uten en slik energiutveksling kunne vi verken sanset, tenkt eller levd for den saks skyld. Vi står ikke utenfor det Universet vi vil vite mer om.