Tilsammen 168 biologer og økologer fra britiske og australske universiteter, 39 kvinnelige og 129 mannlige, ble fulgt i den australske og new zealandske undersøkelsen. Alle begynte karrieren tidlig på 1990-tallet med sine første utgitte rapporter i perioden 1990-1993.

Forskningstemaet fulgte utgivelsene fram til 2005, og fant at de mannlige biologene hadde utgitt nesten 40 prosent flere forskningsrapporter enn de kvinnelige.

Denne tendensen viste seg allerede tidlig i forskernes karriere. “Kvinner kan bruke de fem første årene av karrieren på å komme opp på det samme publiseringsnivået som menn har etter bare to år”, heter det i rapporten fra undersøkelsen.

Fødsler og barnepass har skylda

Også i Norge har man merket samme kjønnsforskjell. “Omtrent alle studier av vitenskapelig publisering har funnet at menn publiserer mer enn kvinner”, skriver Elisabeth Hovdhaugen, Svein Kyvik og Terje Bruen Olsen i NIFU STEP-rapporten “Kvinner og menn - like muligheter?” fra 2004.

Rapporten brukte blant annet de norske Universitetsundersøkelsene fra 1981, 1991 og 2000, der kvinner kom 20-30 prosent lavere ut enn menn i publiseringsomfang i fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og medisin.

Ifølge de norske forskerne er karriereavbrudd på grunn av fødselspermisjoner og barneomsorg en viktig årsak til at kvinner får mindre tid til forskning og publisering. Etter at barna har passert småbarnstadiet får kvinnene mer tid til å ta opp forskningen igjen, og etter at barna har passert 10 år er det bare mindre kjønnsforskjeller når det gjelder publisering.

Mer fokus på mengde

Men selv om kvinnelige forskere ligger etter i rapportskriving, blir deres arbeider sitert mer av andre forskere, viser den nye undersøkelsen. Dette tyder på forskning av høy kvalitet.

- Selv om kvinnelige forskeres arbeid blir sitert relativt mer enn menns, betyr den lavere mengden av utgitte rapporter at denne kvalitetsforskjellen som regel blir oversett, sier dr. Matthew Symonds fra University of Melbourne som ledet den nye undersøkelsen.

Vurdering av forskeres arbeid er avgjørende fordi det påvirker tildeling av forskningsmidler, forfremmelser og karrieremuligheter. Det nåværende vurderingssystemet legger mer vekt på antall utgivelser enn forskningskvalitet, og dette gjør at kvinner kommer dårligere ut, mener Symonds.

Forskningstemaet foreslår et endret vurderingssystem der forskning med størst “effekt” eller ringvirkning gir mest poeng.

- Å flytte fokus fra kvantitet til hvilken effekt forskningen har vil gjøre forholdene mer rettferdige for kvinner, sier Matthew Symonds.

Referanse:

M.R.E. Symonds, N.J. Gemmell, T.L. Braisher, K.L. Gorringe, M.A. Elgar: Gender Differences in Publication Output - Towards an Unbiased Metric of Research Performance

Rapporten (publisert i PloS ONE desember 2006).