– I vitenskapsteorien finnes begrepet «svart svane». Det brukes om en uforutsigbar hendelse som inntreffer plutselig og uventet og som endrer måten vi ser verden på.

Slik forklarer Mads Brügger, programleder for dokumentaren med navnet «Den sorte svane», begrepet. Dokumentaren er et samarbeid mellom danske TV 2 og NRK.

Men hvor kommer det fra, og hva har en svart svane med vitenskapsteori å gjøre?

Dro til Amerika og så en svart svane

– Den svarte svanen er et pedagogisk eksempel som vi i vitenskapen bruker for å forklare et problem, nemlig at selv om man ser noe mange ganger, kan man likevel ikke være sikker på at det alltid er sant.

Det sier Mikkel Willum Johansen, førsteamanuensis i vitenskapsfilosofi.

– Lenge trodde man at alle svaner var hvite, fordi man bare så hvite svaner i Europa og Amerika. Men det endret seg da man dro til Australia og så en svart svane – derav begrepet, forklarer Johansen.

Skal ikke lete etter bekreftelse

Den svarte svanen brukes for å forklare et vitenskapsfilosofisk problem, forklarer Johansen.

Problemet kalles induksjonsproblemet og innebærer at man ikke kan generalisere på grunnlag av enkelterfaringer. Heller ikke når det finnes mange erfaringer.

Vitenskapsfilosofen Karl Popper brukte induksjonsproblemet som en kritikk av den vitenskapsfilosofien som dominerte på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet – nemlig positivismen, forklarer han.

– Positivismen er basert på verifikasjon. Vi ser ting, og på grunnlag av våre observasjoner bygger vi vitenskapelige lover, sier Johansen.

Karl Popper, en østerriksk vitenskapsfilosof på 1900-tallet, påpekte at det var et problem med denne måten å tenke på. Han formulerte derfor prinsippet om «falsifikasjon».

– Prinsippet går ut på at man ikke skal gå ut og forsøke å bekrefte hypotesen sin, men heller gjøre det motsatte, aktivt forsøke å motbevise den, sier Johansen.

– I stedet for å gå ned i den samme dammen og lete etter flere hvite svaner, må man lete andre steder for å prøve å finne en svart svane. Man må utvide grensene.

Poppers poeng var at man må være forsiktig. For selv om du har sett noe mange ganger, er det fortsatt en fare for at det ikke er hele bildet.

Vitenskapen beveger seg fremover

Popper satte opp et kriterium som sier at en teori bare er vitenskapelig hvis den kan falsifiseres i prinsippet.

– Man må kunne forestille seg det motsatte scenariet for at teorien skal være vitenskapelig, sier Johansen.

– Det har imidlertid vært en del kritikk av dette kriteriet. Det er en veldig rigid måte å beskrive hva vitenskap er, og det gir ikke mening i alle former for vitenskap.

Popper brukte kriteriet til å skille mellom vitenskap og pseudovitenskap. Men det er et premiss som filosof Peter Godfrey-Smith ikke kjøper.

– Det er karakteristisk for den vitenskapelige tilnærmingen å lete etter måter å underkaste hypoteser empirisk testing på og å lete etter kontakt mellom teoretiske ideer og det som kan observeres, sier Godfrey-Smith.

Han mener imidlertid ikke at Karl Poppers falsifikasjonstanke kan brukes som en skillelinje mellom vitenskap og pseudovitenskap. Han mener at ikke alle vitenskapelige metoder kan falsifiseres.

Ingen sikker vitenskap

Vitenskap er mange forskjellige ting, og den er i stadig utvikling, forklarer Mikkel Willum Johansen.

– Eksemplet med svanene er bare ett eksempel på det som skjer hele tiden i vitenskapen, nemlig at hypoteser og teorier endrer seg fordi man blir smartere og utvider horisonten, sier Johansen.

– Betyr det at man aldri kan være sikker på noe?

– Det er det induksjonsproblemet handler om. Det finnes ingen sikker kunnskap, for det vil alltid være en fare for at det lurer en svart svane et sted der ute.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Kan vi stole på samfunnsvitenskapen?

Beviser steinalder­mur under vann at menneske­skapte klimaendringer er tull?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!

k