Det er grenser for hvor mye studenter lærer av å sitte på forelesningssalen. Laboratorieøvelser eller annet praktisk arbeid kan være vel så nyttig, ifølge Elisabeth Novdhaugen som har forsket på studenters tidsbruk.  (Foto: wavebreakmedia, Shutterstock, NTB scanpix)
Det er grenser for hvor mye studenter lærer av å sitte på forelesningssalen. Laboratorieøvelser eller annet praktisk arbeid kan være vel så nyttig, ifølge Elisabeth Novdhaugen som har forsket på studenters tidsbruk. (Foto: wavebreakmedia, Shutterstock, NTB scanpix)

- Norske studenter er ikke late

Om studenter bruker mange timer på studier per uke betyr ikke nødvendigvis at karaktene blir gode, ifølge utdanningsforsker. 

Publisert

Studiebarometeret

Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter.

Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret. 

Resultatene gjøres tilgjengelig i portalen i februar hvert år, i god tid før søknadsfristen til høyere utdanning.

Portalen skal være et naturlig sted å søke informasjon om studiekvalitet i Norge.

Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT.

Kilde: NOKUT

De siste årene har det blitt stadig mer oppmerksomhet rundt hvor mye tid studentene bruker på studiene. Er det rett og slett sånn at norske studenter er late? 

Studentbarometeret gjennomføres nå og presenteres i februar neste år, og sier noe om norske studenters tidsbruk.

Førsteamanuensis Elisabeth Hovdhaugen ved Institutt for pedagogikk ved på Universitetet i Oslo har i en årrekke forsket på studenters tidsbruk, frafall og fullføring i høyere utdanning og kan fortelle at mange timer på studier betyr ikke nødvendigvis god studiekvalitet.

– De fleste er enig om at innsats er viktig for læring. Ideen om en lineær sammenheng mellom timer investert i studier og resultater i form av karakterer og læringsutbytte er imidlertid for lettvint, sier Hovdhaugen.

Kvalitet vel så viktig

Hun påpeker at studieinnsats selvsagt har betydning, men ikke nødvendigvis bare hvor mye tid du bruker på studier. Hvordan du bruker tiden er vel så viktig.

Det er en rekke forhold som påvirker hvor godt utbytte studentene har av utdanningen. Kvaliteten på undervisningsopplegget, studentenes forkunnskaper, motivasjon og ambisjoner er alle faktorer som er viktig.

Forskjell på oppgaveskriving og praktiske øvelser

Hvilken innsats som kreves vil variere med type studieprogram. Både i Studiebarometeret og tidligere studentundersøkelser har man sett en tendens til at studenter som går på fag som har mye organisert undervisning også synes å ha høyere gjennomsnittlig studieinnsats totalt.

– Å følge forelesninger, lese og forstå pensum og skrive oppgaver er konsentrasjonskrevende aktiviteter. Det er grenser for hvor mange timer man kan holde på med i strekk, uten at innlæringen svekkes. Andre læringsaktiviteter kan det i større grad være mulig å bedrive over lengre tid. For eksempel laboratorieøvelser eller andre former for praktisk og utøvende virksomhet, sier Hovdhaugen.

Kritisk til mer obligatorisk undervisning

Studiebarometeret viser at arkitektstudenter, kunststudenter og politistudenter er blant dem som har høyest ukentlig studieinnsats, noe Hovdhaugen mener kan forklares med at de har mye praktiske øvelser. 

– Noen studier har mye organisert, obligatorisk undervisning, særlig om man teller med praksis i studiet. Obligatoriske aktiviteter på universitetet styrer etter hvert mye av tiden, sier hun.

Hovdhaugen er likevel kritisk til en utvidelse av obligatorisk undervisning ved universitetene. 

– Da risikerer vi å svekke selvstendighetsaspektet ved det å være student. Jeg er ikke sikker på at det er en god vei å gå. Spør du arbeidsgivere, er det ofte selvstendighet de ser etter i en god arbeidstaker. Vi ser i dag at studentene prioriterer undervisning som er obligatorisk. På samme måte som vi prioriterer noe sjefen ber oss om å ha ferdig om to timer over det som skal være ferdig om en eller to måneder, så prioriterer studentene obligatorisk aktivitet.

Antall timer brukt på studier i andre land

Studentundersøkelsen Eurostudent viser at norske studenter ligger litt lavere enn gjennomsnittet for europeiske land når det gjelder tid brukt på studier. Norske studenter har en ukentlig innsats på linje med svenske studenter, mens de danske og finske studentene bruker omtrent tre timer mer per uke. Tyske studenter studerer flere timer enn de nordiske studentene, mens franske studenter har lavere studieinnsats.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, har uttalt at studentene bør bruke opp mot 40 timer per uke på studier.

– Selv om det er rom for å øke timetallet, er det grunn til å spørre seg om det er realistisk at norske studenter skal bruke mer tid på studiene enn studenter i andre europeiske land. Og vi kan også spørre om det er rimelig å kreve at studenter skal ha en studieuke som er lenger enn en normal arbeidsuke for folk i lønnet arbeid, sier Hovdhaugen.

Et annet viktig poeng ved studietid er at målemetode spiller stor rolle for resultatet. Da spørsmålet om studieinnsats i Studiebarometeret ble endret i 2014, økte norske studenters gjennomsnittlige studieinnsats med cirka seks timer per uke i forhold til året før, fra cirka 28 til 34.

– Denne endringen kommer av at man endret spørsmålsformuleringen og at man luket ut urealistiske svar. I tillegg oppgir studentene total studieinnsats til å være høyere når de kan fordele innsatsen på flere kategorier enn når de kun bes om å oppgi total studieinnsats, sier utdanningsforskeren.

Lærestedene må være tydeligere 

Hovdhaugen og Wiers-Jenssen understreker at innenfor mange studieprogram er det potensial for å øke studieinnsatsen og at studentene bruker mer tid på studiene.

– Læresteder og studieprogram bør gjennomgå hvor mye og hvilken type undervisning studentene får tilbud om. Hvis vi mener at innsatsen er for svak, er ikke dette studentenes ansvar alene.

– Universitetet må uttrykke forventningene sine på en tydeligere måte enn i dag. Jeg er sikker på at disse forventningene finnes, men er usikker på om de blir kommunisert tydelig nok til studentene, sier Hovdhaugen.  

– Jeg vil likevel advare mot å tro at antall timer som studentene oppgir å bruke på studiene, er synonymt med kvaliteten på utdanningen.

Late studenter?

Hovdhaugen mener vi kan slå hull på myten om late, norske studenter.

– Jeg tror ikke studentene er late, men at de ikke får klar nok beskjed om hva som forventes av dem. Mange får seg en kalddusj når de kommer til sin første eksamen, men senere jobber de hardt, sier hun.