I går ble vitenskapsombud Knut Willem Ruyters aller første årsrapport lagt fram for styret ved Universitetet i Oslo. Etter den ni sider lange rapporten å dømme, er det behov for ombudsstillingen.

I tillegg til å beskrive hvilke type saker han har vært inne i og hvordan han har jobbet med dem, har Ruyter en tre sider lang liste til UiO med anbefalinger og forslag til tiltak.

Rapporten var klar allerede 12. februar, men presenteres for styret først nå – på samme møte som UiO legger fram sin egen statusrapport om universitetets forskningsetiske arbeid. Denne styresaken fungerer delvis som et «tilsvar» til ombudets rapport. Ifølge sakspapirene vil UiO vurdere mye av det ombudet foreslår, men ikke alt.

• Les også i Uniforum: UiOs nye vitenskapsombud: Behovet er stort

– Stor tillit fra ansatte

Ruyter tiltrådte som vitenskapsombud i midten av august 2019, og er dermed straks ferdig med det første året av sin treårige åremålsstilling.

– Det har vært et spennende og begivenhetsrikt år, med stor tillit fra ansatte til at de fleste problemer lar seg løse, oppsummerer ombudet overfor Uniforum.

Dessuten har han opplevd høy interesse for forebyggende arbeid, både fra universitetet sentralt og fra alle fakultetene.

– For eksempel har UiO sentralt satt i gang et arbeid om å etablere en standard for forskningsintegritet, etter initiativ fra Forskningsetisk utvalg, trekker han fram.

Årsrapporten som ble lagt fram for UiO-styret i går, gjelder for perioden august–desember 2019. På knappe fem måneder fikk ombudet 31 henvendelser, går det fram. Hittil i 2020 har han fått om lag 70 nye, anslår han overfor Uniforum.

Det store flertallet av henvendelser i 2019 kom fra fakultetene medisin (14) og MN (11). Ombudet fikk ikke en eneste henvendelse verken fra odontologi eller jus, og bare noen få fra HF (3), TF (2) og SV (1).

– Fordelingen på fag er nok som forventet. Vi må huske at medisin og MN er veldig store fakulteter som også for noen områder har mye større konkurranse og publiseringspress for å lykkes, og da også flere mulige snubletråder, kommenterer Ruyter og legger til at han tror forholdstallet mellom fakultetene etter hvert vil jevne seg mer ut.

• Anklage om forskningstyveri: - Ikke nødvendig å vurdere klagerens dokumentasjon

Flest ledere som tar kontakt

Ruyter påpeker i rapporten at det har eksistert en antakelse om at særlig stipendiater og midlertidig ansatte ville ha behov for å henvende seg til vitenskapsombudet.

Systematiseringen av sakene fra 2019, viser imidlertid at det var en annen gruppe som sto for flesteparten av henvendelsene. Rett over halvparten av de 31 henvendelsene kom fra ledere (16), mens gruppen stipendiater og andre i midlertidige stillinger sto for 8 henvendelser. Fra faste, vitenskapelige ansatte mottok han fire henvendelser, fra tidligere ansatte to og i tillegg kom det en henvendelse fra forskningsadministrasjonen.

– Over halvparten av henvendelsene i 2019 kom fra ledere. Har du noen tanker om det?

– At ledere henvender seg til meg, skyldes nok rett og slett at de fleste saker er ganske komplekse og vanskelige å avgjøre. Da kan det være nyttig å konferere med en uavhengig person, som også er uavhengig både av fakultetet og av de involverte partene som ofte er i konflikt, påpeker Ruyter.

En annen grunn til at ledere tar kontakt, er at de ønsker hjelp til å sette i gang ulike typer tiltak for å heve kunnskapen og skape bevisstgjøring om forskningsetikk. Iblant tar de også kontakt om mer generelle spørsmål, forteller Ruyter, og nevner tema som vitenskapelige bedømmelser, inhabilitet, konflikthåndtering og ansattes rettigheter til deltakelse i pågående forskningsprosjekter etter pensjonering.

• Les også i Uniforum: Internrevisjonen på UiO vil se på medforfatterskap

Dette er ombudets forslag til forbedringer

Avslutningen på den ni sider lange årsrapporten, er tre sider med anbefalinger og forslag til tiltak. Her er et sammendrag av forslagene:

• UiO vedtar at Vancouverreglenes kriterier legges til grunn for å bestemme og avgjøre akademisk forfatterskap uansett vitenskapsområde.
• Universitetet i Oslo signerer Dora-erklæringen og legger denne til grunn for all bedømmelse og vurdering av kvaliteten av vitenskapelig arbeid.
• Universitetet sentralt utarbeider et kursopplegg som gjøres obligatorisk for alle fast ansatte og som medfører en form for autorisasjon/sertifisering for å kunne veilede/lede forskning.
• Universitetet etablerer en reell varslingskanal for anonym varsling i Si-fra-systemet.
• Forskningsetisk utvalg utarbeider sin egen nettside. Utvalgets rådgivende uttalelser gjøres offentlige og publiseres på nett.
• «Retningslinjer for behandling av enkeltsaker» bør revideres. Disse er ikke lenger konsistente med hva som er besluttet om et sentralt råd og varslingskanaler.

– Jeg er litt oppesen

– Rapporten inneholder tre sider med anbefalinger og forslag til tiltak. Du er ikke redd for å bli oppfattet av ledelsen som brysom?

– Jo, absolutt. Jeg er godt klar over at det er en uvanlig årsrapport, med veldig tydelige tiltak. Og jeg tror også at den ble oppfattet som nokså utfordrende. Men det ligger også til min oppgave, utenfor linjen, å våge å være litt brysom på forskningsetikkfeltet. Og da ikke bare i generelle ordelag, men i konkrete måter å gjøre ting på, poengterer Ruyter og legger til:

– Til universitetsstyret sa jeg sist at de fikk tåle at jeg er litt oppesen!

• Les også i Uniforum: OUS ut mot støttespilleres rolle i varslersaken

Får svar i en annen styresak

Mens rapporten var klar i februar, legges den altså ikke fram før nå. Det på samme møte som UiO også har forberedt orienteringssaken «Status for det forskningsetiske arbeidet.»

I sin redegjørelse over status, bruker UiO god plass på å kommentere vitenskapsombudets forslag til tiltak.

– Er du fornøyd med UiOs respons på rapporten og forslagene dine?

– Ja, jeg er fornøyd. Aller mest fornøyd er jeg med at universitetet sentralt skal tilby systematisk opplæring av veiledere. Imidlertid ser jeg at det ønskes en trinnvis innføring, der man starter med ansatte som er nybegynnere som veiledere. Min mening er at det særlig er seniorveiledere som kan trenge opplæring, poengterer Ruyter.

• Les også i Uniforum: – Hvorfor tror dere at maktpersoner snakker sannere enn andre?

UiO sier nei til anonym varsling

Det eneste av ombudets forslag som direkte avvises, er forslaget om å etablere en anonym varslingskanal.

– Jeg synes UiOs begrunnelse er søkt. Den er basert på noen departementale antakelser som neppe holder stikk, argumenterer Ruyter.

I begrunnelsen for å avvise forslaget, viser UiO til at problemstillingen er behandlet i forarbeidene til forskningsetikkloven.

UiO konstaterer at «Departementets vurdering var at behandling av uredelighetssaker bør skje med mest mulig åpenhet, og det ble vist til at en ulempe ved å opprette mulighet for å inngi anonyme varsler er at det kan fremstå risikofritt å melde fra om uredelighetssaker, slik at det inngis urettmessige varsler eller at det varsles av utenforliggende grunner.»

UiO skriver videre at på bakgrunn av departementets vurderinger, anbefaler universitetet ikke å opprette en anonym varslingslinje for forskningsetiske saker.

– Dette får være en sak som jeg kan komme tilbake til senere, kanskje etter noen rettslige sonderinger om berettigelsen av anonym varsling og eventuelle svakheter ved en slik ordning, kommenterer vitenskapsombudet.

• Les mer om patentsaken i lagmannsretten i Uniforum: UiO bruker denne salen til å krenke meg

Disse sakene jobbet ombudet med i 2019

Dette er henvendelsene ombudet fikk i 2019, sakset fra årsrapporten:

• Elleve henvendelser dreide seg om tvister om medforfatterskap i vitenskapelige publikasjoner.
• Fire av henvendelsene dreide seg om mistanke om plagiat. Bare ett av dem dreide seg om tekstplagiat. De øvrige dreide seg om plagiat av ideer, grunnlag, metoder, figurer, tabeller med mer.
• Fem av henvendelsene handlet om ulike former for overtakelse av hele, eller deler, av prosjekter uten samtykke eller medvirkning fra prosjektleder.
• To av henvendelsene dreide seg om antatt forskjellsbehandling ved underkjenning av doktorgrad.
• To henvendelser handlet om antatt uheldige sider ved oppnevning til og arbeid i bedømmelseskomiteer.
• En sak handlet om mistanke om fabrikkering da deler av rådata manglet/ ikke var mulig å finne.
• Tre henvendelser dreide seg om ulike sider ved håndtering av forskningsdata på institusjonen.
• To saker dreide seg om eksternt finansierte prosjekter og hvordan man som universitetet skal håndtere oppdragsgivers (uberettigete) involvering i selve forskningen og i resultatangivelse, også når publikasjoner søkes stoppet.
• En henvendelse angikk hvorvidt universitetet skal tillate at det gjøres forskning på artefakter som er innsamlet eller gitt universitetet på uetisk eller illegalt vis.

Les ombudets årsrapport for 2019 her.

Denne saken ble først publisert i Uniforum.