I fjor høst markerte Ellen Rees seg med kraftig kritikk av egen dekan. Nå vil hun bidra til konfliktløsning som vitenskapsombud. (Foto: Ola Sæther)
Universitetet i Oslo skal ansette sine første vitenskapsombud. Her er søkerne.
Etter flere års prøving og feiling, er UiO i ferd med å tilsette sine første vitenskapsombud. Blant søkerne er tidligere prodekan på HF, Ellen Rees.
Tre år etter at UiOs styre vedtok å opprette to stillinger som vitenskapsombud, er ombudene i ferd med å bli en realitet.
Høsten 2018 ble stillingene lyst ut internt på UiO. I disse dager er innstillingen i ferd med å ferdigstilles. Trolig vil tilsettingen kunne skje i mars.
Tre søkere til stillingen
De to stillingene ble lyst ut samlet, og den offentlige søkerlisten inneholder til sammen tre navn. Én kvinne og to menn:
Ellen Rees (51)Professor ved Senter for Ibsen-studier på HF-fakultetet. Fram til oktober 2018 var hun prodekan på HF, men ble «løst fra sin stilling» da hun offentlig støttet en annen kandidat enn sittende dekan i det pågående dekanvalget. I kjølvannet av dette kom hun med kraftig kritikk av daværende dekan Arne Bugge Amundsens lederstil. Rees anklaget dekanen for å begrense kritiske stemmer og hindre reell debatt.
Knut Willem Ruyter (64)Professor II ved Det teologiske fakultet på UiO og avdelingsdirektør i Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Sør-Øst Norge (REK Sørøst). I følge nettstedet til De nasjonale forskningsetiske komiteene er Ruyters faglige interessefelt forskningsetikk, kasuistikk og bruk av ulike etiske verktøy, moralsk læring og utdanning. På UiO underviser han blant annet i medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, ifølge presentasjonen på UiO.no.
Vitenskapsombud på UiO
* UiO vedtok i desember 2015 å opprette to vitenskapsombud. Ett for humsam-fag og ett for mednat-fag.
* Høsten 2018 ble stillingene lyst ut på nytt, etter mislykkede forsøk i 2017.
* Ifølge utlysningsteksten skal vitenskapsombudet «være en uavhengig bistandsperson, som har i oppgave å gi veiledning og råd til vitenskapelige ansatte som befinner seg i en forskningsetiskproblematisk situasjon. Ombudet kan også opptre som uformell megler.Stillingen er uavhengig i forhold til den øvrige organisasjonen.»
* Kvalifikasjonskravene for stillingen: Professor ved UiO, god og solid kompetanse innenfor det forskningsetiske området, god kunnskap om fakultetenes fagområder, god kunnskap om forskningsetikk, samt lover og regler som regulerer forskningen, kjennskap til UiOs beslutnings- og organisasjonsstruktur og god rolleforståelse og kommunikasjonsferdigheter.
* Vitenskapsombudene tilsettes for 3 år av gangen i 40 prosent stilling.
Niels Christian Danbolt (59)Professor ved Nevrotransportørlaboratoriet, Institutt for medisinske basalfag. Medlem av Vitenskapsakademiet. Stilte som kandidat til fakultetsstyret på Det medisinske fakultet for perioden 2015–2018. Stikkordene hans for valgplattformen den gang var akademisk frihet, åpenhet og «medbestemmelse, desentralisering og bottom-up».
Flere mislykkede tilsettingsforsøk
I april 2013 luftet professorene Kristian Gundersen og Johan Storm ideen om et uavhengig ombud for de vitenskapelige ansatte i et debattinnlegg i Uniforum. Gundersen fremmet senere saken for Universitetsstyret, der han representerte de faste, vitenskapelige ansatte fram til august 2017.
I desember 2015 vedtok UiOs styre å opprette to ombud, ett for humsam-fag og ett for mednat-fag. Et halvt år etter dette var også mandatet vedtatt.
Men å tilsette ombudene har vært vanskelig. Da stillingen som humsam-ombud ble lyst ut første gang i februar 2017, kom det ingen søkere.
Kort tid etterpå ble også mednat-stillingen lyst ut for første gang og humsam-stilligen ble lyst ut på ny. Det meldte seg én formelt kvalifisert søker til hver av stillingene. Begge eksterne. Men UiO ønsket verken å intervjue NTNU-professor Aksel Tjora eller NMBU-professor Manfred Heun. I stedet ville universitetet lyse ut stillingen på ny, for å sikre et bredere rekrutteringsgrunnlag. Det skjedde aldri før høsten 2018. I mellomtiden ble mandatet for ombudene revidert, etter ønske fra rektor Svein Stølen. Blant endringene som ble gjort, var at kun UiO-ansatte professorer skulle kunne søke stillingene.
– Jeg er så stolt!
Innstillingskomiteen har bestått av Anne Inger Helmen Borge, Reidun Førde og Bjørn Ramberg fra Forskningsetisk utvalg.
– Jeg er så stolt! Og jeg er så fornøyd med at vi greide å få søkere til begge ombudene, sier utvalgsleder Helmen Borge til Uniforum.
Hun har tidligere uttalt seg svært positivt om ordningen i Uniforum, og framhevet da at den særlig kan være et gode for kvinner.
Kanskje kunne det vært flere søkere, men stillingene er ikke de letteste å besette, mener Helmen Borge. Professorkompetanse er et ufravikelig krav og stillingsandelen er på 40 prosent. Hvem har egentlig tid til det?
– Vi vet jo at en professor på 49 år er ikke interessert i å bruke 40 prosent av tida si på det her. De vil heller kjøre på med den vitenskapelige karrieren. Så vi har vel sett for oss at stillingene egner seg best for noen som nærmer seg emeritus-status, og kanskje kan tenke seg å avslutte karrieren med en slik type verv, sier Helmen Borge.
– Tror du det kan styrke ombudenes uavhengighet også, om de er så gamle at de ikke har noen videre karriere å bekymre seg over?
– Ja, ikke sant. De vi har intervjuet er sterke personligheter med god erfaring fra de områdene de skal gi råd om. Og de er veldig opptatt av å bevare selvstendigheten, sier utvalgslederen.
Hva med det tredje ombudet?
Forskningsombudet som Det medisinske fakultet hadde sammen med OUS og Ahus i nesten ti år, gikk av i mai 2017 og er foreløpig ikke blitt erstattet. Meningen har likevel vært at det skal tilsettes et nytt ombud og så her, som for UiO sin del skal gjelde for de ansatte ved Institutt for klinisk medisin.
– Hva med ombudet KlinMed skal dele med OUS og A-hus? Blir det noe av det?
– Det har vi lurt på også. Det har jo vært varslet, og vi prøvde å finne utav det i forbindelse med utlysningen av vitenskapsombudene. Men det er nok ikke bestemt noe enda, utover at det er en plan for at det skal komme, sier Helmen Borge.
Denne saken ble først publisert i Uniforum.
