Nikolaj Kunøe hater ordet «statistisk signifikans». – Det betyr at noe kan være betydningsfullt, men derfor må det jo ikke være slik. Men skuffende ofte brukes det fortsatt sånn, sier han.  (Foto: UiO, Øystein H. Horgmo )
Nikolaj Kunøe hater ordet «statistisk signifikans». – Det betyr at noe kan være betydningsfullt, men derfor må det jo ikke være slik. Men skuffende ofte brukes det fortsatt sånn, sier han. (Foto: UiO, Øystein H. Horgmo )

Under tellekanten: – Å forske er som å finne kjærligheten

For Nikolaj Kunøe er forskning som å finne kjærligheten. Undervisning er å ta den nye kjæresten med på fest.

Publisert

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Nikolaj Kunøe

Tittel: Postdoktor
Institusjon: SERAF - Senter for rus- og avhengighetsforskning, UiO
Fagfelt: Psykologi
Alder: 39 år
Sivilstand: Samboer
Barn: Tre

Han jobber med pasienter som har opplevd en hard virkelighet, og samarbeider med dem om forskningen sin.

Psykolog Nikolaj Kunøe er med andre ord tilhenger av det som kalles medforskning, noe han praktiserer når han forsker på behandling av heroinavhengige.  

Målet er å hjelpe dem gjennom bruk av en langtidsvirkende, heroinblokkerende medisin.

‪ – Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– New York, New York er ikke bare en flott destinasjon, men på Rockefeller, Columbia og New York University har vi det største internasjonale fagmiljøet i klinisk behandling av opioidavhengighet.

Opioider er stoffer som heroin og morfin. 

– I New York er det flest kollegaer å lære fra. Men vi har faktisk det fremste forskningsmiljøet i Europa her i Oslo.

– Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

– Kjør på med Farmen!

– Populærvitenskap er bedre når det ligner på Farmens undertittel Jakten på kjærligheten enn når det hermer Idol eller Pecha Kucha. Både forskning og kjærlighet bør ta tid og trenger en del brutale møter med virkeligheten for å bli liv laga.

– Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Hvis å forske er som å finne kjærligheten, er å undervise som å ta henne med på fest: «Hei! Bli kjent med dette fantastiske mennesket / forskningsområdet!» Eller i verste fall kan det være som å ta henne med hjem til familien: «Nei mor, hun er ikke helt som deg vet du. Ingen kan være det…, men har du tenkt på at du kanskje ikke vet alt best likevel?» Akk ja.

– Både forskning og undervisning er spennende og givende. Å forske er å utvikle et fagfelt for samfunnet og for seg selv. Å undervise er å hjelpe andre til å utvikle forståelse og nysgjerrighet.

– Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Den omgjengelige fysikeren Richard P. Feynmann, avhengighetspsykologen Robert P. Marlatt, og den eksistensielle analytikeren Irvin D. Yalom. Eller et selskap med Jean-Paul Sartre, Ludwig Wittgenstein og Friedrich Nietzsche.

– Kanskje bør jeg bytte ut Sartre med Simone de Beauvoir? Da blir det mindre herredominans.

– Faguttrykk du elsker?

– Medforskning. Deltagerne i de kliniske forskningsprosjektene våre er ofte like nysgjerrige på resultatet av forskningen som vi er, og de forstår ofte hvorfor prosjektene er utformet som de er. Brukerorganisasjoner er som regel med i planleggingen. Det tenker jeg er en stor styrke som øker verdien av forskningen.

– Faguttrykk du hater?

– Statistisk signifikans. Det betyr at noe kan være betydningsfullt, men det må jo ikke være slik. Men skuffende ofte brukes begrepet fortsatt sånn.

– Mobilitet er et populært ord i utlysning av midler til forskertalenter. Om du besøker mange læresteder i utlandet, gjerne i to semestre annethvert år, så skal forskningen bli bedre. Hva det kan medføre av tapt arbeidstid til flytting, til reisevirksomhet og av familie som forbanner deg, ser det bare ut som vi andre tenker på – vi som ifølge dette faguttrykket da blir de immobile?

– Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Verdens beste pappa. Med barn i småbarnsalderen vet jeg at det er noen få år der jeg har en stor plass i livet deres, og jeg faktisk kan oppleves som «verdens beste» ved å gi trygghet og tilstedeværelse. Nobelprisen er ikke et mål i seg selv, men anerkjennelse for banebrytende forskningsinnsats. Det har jeg forhåpentlig noen flere år på.

– Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– At fordelene kan telles på en hånd? At den bretter komplisert forskning pent sammen og putter den inn i et oversiktlig skap? At den gjør alle like for Kunnskapsdepartementet? At den stimulerer mange publikasjoner med få siteringer?

– Nei, spøk til side. Jeg har nok ikke så mye rosende å si om systemet direkte. Det er et barn av nødvendighet. Kunnskap koster, og det er viktig å ha måter å oppsummere både forskning som produkt og hva samfunnet får tilbake. Så får vi heller skape forståelse for at det fins nyanser og særegenheter for hva det er meningsfullt å telle i ulike forskningsfelt.

– Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Tversky og Kahnemans beslutningspsykologi.

Amos Tversky og Daniel Kahneman er, ifølge Store norske leksikon, psykologer som blant annet har forsket på usikkerheten i beslutninger vi tar. De to utfordret gjeldende økonomiske modeller,  og Kahneman mottok Nobels minnepris i økonomi i 2002.

– Her går vi rundt i hverdagen og synes vi er så rasjonelle og fornuftige. Men så viser det seg at det er vi slettes ikke. Vi er overfladiske, flyktige og blir lett preget av det som omgir oss eller er til stede i vårt eget hode. Følger vi magefølelsen, er vi særskilt sårbare, spesielt på områder der vi ikke har øvd opp spesielle ferdigheter. Å lese denne forskningen er en øvelse i ydmykhet og er derfor noe mange kunne unne seg oftere. Meg selv inkludert.

– Kvalitativ eller kvantiativ metode?

– Jeg synes interessant forskning alltid ligger midt imellom. Verken ord eller tall blir spesielt interessante før vi får tenkt igjennom hva de betyr. Jeg innser at jeg er bedrøvelig gammeldags her, men jeg tenker at det er bra å skille mellom innsamling av forskningsdata og den omfattende fortolkningen etter at dataene er samlet inn.

– God forskning kjennetegnes ved at den hjelper oss å se flere mulige betydninger og sammenhenger enn det vi så før den startet. Om tall eller språk er verktøyet for oppdagelsene, er lite viktig – her var Platon inne på noe. Så kan det være problemstillinger der språk eller tall er bedre egnet som redskaper for oppdagelsen – der var Aristoteles inne på noe. Da ble det uavgjort?