I 2016 ble det skrevet 15.896 vitenskapelige artikler i Norge. Men kun en tredjedel av dem ble gjort tilgjengelig for hele den norske befolkningen. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
I 2016 ble det skrevet 15.896 vitenskapelige artikler i Norge. Men kun en tredjedel av dem ble gjort tilgjengelig for hele den norske befolkningen. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Kunstig intelligens vil lage forskningsartikler

Programmet ber forskerne mate inn resultater og stikkord, lover å gi dem et utkast i retur.

Published

Et amerikansk selskap sier de har laget et program som gjør forskning om til tidskriftsartikler på få sekunder.

– Programmet bruker kunstig intelligens til å lage et utkast til en vitenskapelig artikkel, basert på dine data, slik at du sparer tid og energi for å gjøre artiklene klar til å publiseres, skriver firmaet på sine egne nettsider.

Firmaet heter SciNote. De lager i utgangspunktet et dataprogram hvor forskere kan samarbeide om å organisere prosjekter og resultater. Firmaet fikk penger til å starte opp gjennom folkefinansieringstjenesten Kickstarter i 2015. Programmet er i utgangspunktet gratis å bruke, og firmaet har lagt ut kildekoden sin på internett slik at alle kan bruke det slik de vil.

Nå skal de som allerede bruker SciNote, kunne trykke på en knapp, legge inn noen stikkord og få et fiks ferdig førsteutkast i retur.

Vil ikke tenke for forskerne

Programmet skal til og med lage en egen introduksjonsdel uten at forskeren må tenke ut hvilke spørsmål hun vil finne svar på eller hva artikkelen skal handle om.

Alt forskeren trenger å gjøre er å legge inn noen stikkord. Dataprogrammet saumfarer deretter åpne vitenskapelige tidsskrift for å finne artikler om samme tema. Disse vil programmet bruke for å lage et utkast til en introduksjon.

Forskerne må heldigvis fortsatt skrive diskusjonsdelen av artikkelen. Dette er stedet hvor de vanligvis gjør seg opp tanker om hva forskningsresultatene betyr, og hva de har å si for samfunnet.

Forsker skeptisk til hva programmet egentlig gjør

Selv om det nye programmet kan bety at forskere kan slippe unna timer med kjedelig skrivearbeid, er ikke alle like positive. Hvis dataprogrammet skal lage noe som kan minne om et førsteutkast, må det tross alt hente tekst fra et sted.

Det bekymrer professor Charles Seife ved New York University. Han forsker på journalistikk og etikk og har lest bruksvilkårene for det nye dataprogrammet.

– Bruksvilkårene sier at utkastet ikke bare vil bli skapt ved hjelp av dataene brukeren har lagt inn, men fra relevante nøkkelord og open access-referanser, sier Seife til bloggen Retraction Watch.

Det er det siste som bekymrer Seife. Når dataprogrammet skal hente informasjon fra artikler andre har skrevet, ser han for seg at det kan gå virkelig galt.

Han mener det er lite sannsynlig at den kunstige intelligensen kan forstå og fordøye tekst på samme måte som et menneske, og at det derfor er vanskelig å se for seg at den kan skape noe som ikke enten er rent plagiat eller helt uforståelig.

– Denne forretningsmodellen bekymrer meg. Hvis det faktisk automatiserer prosessen med å stjele andre menneskers prosa, bearbeide den lett og så bruke den som sitt eget, så er det en fryktelig ting, sier Seife.

Sier programmet sjekker for plagiat

Men Seife trenger ikke bekymre seg, ifølge en talsperson for selskapet bak programmet som også har snakket med Retraction Watch. Programmet skal ikke skape ferdige tekster, men bare samle interessant informasjon som forskeren så må lese over og se om passer i introduksjonen.

I tillegg får forskeren beskjed hvis teksten er helt lik som en tekst som er publisert et annet sted, noe selskapet mener vil hindre at forskeren ender opp med et plagiat.

– Det er fortsatt forskerens ansvar å redigere og endre teksten, slik det vanligvis er når de skriver artikler, skriver den ikke navngitte talspersonen i en e-post til Retraction Watch.