Mange halvferdige doktorgrader

Uengasjerte veiledere og dårlige sykeordninger gis skylden for at et en stor andel av påbegynte doktorgradsprosjekter havarerer og aldri kommer i mål.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Bare to tredeler av stipendiatene som gyver løs på en doktorgrad i Norge, blir ferdig med den.

Det viser en ny rapport fra NIFU STEP, institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, ifølge Morgenbladet - i utgaven 2.-8. mars 2007.

36 prosent hopper av

Av rapporten fremgår det at 64 prosent av stipendiatene fra kandidatkullene 1990-94 hadde avlagt doktorgraden 12-17 år senere, hvilket kun er en marginal bedring fra ti år tilbake.

36 prosent hopper av. Menn fullfører oftere enn kvinner.

Dårlige fraværsordninger er en av årsakene til at så mange faller fra, eller blir kraftig forsinket, mener stipendiatrepresentant Klaus Magnus Håland Johansen i styret ved Universitetet i Oslo.

- Slik ordningene er i dag, er det vanskelig for stipendiater å fullføre dersom de sliter med sykdom eller har barn, sier han.

Håland Johansen mener dessuten at reglene for veiledning av stipendiater ikke fungerer bra nok. Hvis en konflikt skulle oppstå, har stipendiatene lite å stille opp med, påpeker han.

Oppfølging

Prorektor for forskning Haakon Breien Benestad sier seg langt på vei enig, og uttaler til Morgenbladet at “frafallstallene har sannsynligvis noe med oppfølgingen av stipendiatene å gjøre.”

Høyest gjennomføringsgrad har stipendiater innen naturvitenskapelige og tekniske fag (72 prosent).

Andelen for stipendiater med økonomisk-administrativ bakgrunn er nede i 44 prosent. Den gjennomsnittlige gjennomføringstid er i dag sju år, tre til fire år over normert tid.

Les mer:

Morgenbladet: En av tre gir opp doktorgraden.

Powered by Labrador CMS