Hovedårsaken til at det nå blir flere universiteter ligger i en lovendring fra snart to år tilbake. En revidert Lov om universiteter og høgskoler trådte i kraft i 2003. Her ble ikke universitetene nevnt med navn i loven, noe som medførte at det ikke lengre er nødvendig med vedtak i Stortinget for å bli universitet.
SteinarHaugsværInformasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Loven sørget også for at et organ for akkreditering og evaluering ble opprettet (§ 12), Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) startet sin virksomhet 1. januar 2003. Det er dette organet som overfor Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) anbefaler eventuelle endringer av status fra høgskole til universitet.
Universitetskravene
NOKUT har utarbeidet en forskrift som slår fast hvilke krav som skal tilfredstilles for å akkrediteres som universitet (Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler).
I forskriften står disse kravene helt sentralt:
Universitetet skal har et system som dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet.
Institusjonen skal ha vitenskapelig personale og stabil forskningsvirksomhet av høy kvalitet.
Institusjonen skal ha selvstendig rett til å tildele doktorgrad på minst fire fagområder.
Institusjonen skal ha selvstendig rett til å tildele høyere grad eller andre studieløp av minst fem års varighet på minst fem områder, samt lavere grads utdanninger innen flere fagområder.
Det er kravet om kvalitetssikringssystem og at man har doktogradsutdanning på fire fagområder som har fått offentlig oppmerksomhet.
Mange kandidater ?
En rekke høgskoler har siden den store høgskolesammenslåingen i 1994 proklamert at de ønsker status som universitet. Det var imidlertid først under utdanningsminister Kristin Clemet at dette ble aktuelt.
I tur og orden har Høgskolen i Agder, Høgskolen i Stavanger og Høgskolen i Bodø proklamert at de ønsker å bli universitet. Handelshøyskolen BI og et eventuelt Innlandsuniversitet (Høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark) har også vært nevnt som kandidater.
Høgskolen i Stavanger har hørt til de ivrigste. Da høgskolen i 2003 fikk på plass den fjerde doktorgradsutdanningen, gikk det bare kort tid før universitetssøknaden ble sendt. Bare uker senere sendte Norges landbrukshøgskole (NLH) sin søknad. Landbrukshøgskolen har gått adskillig stillere i dørene i og med at høgskolen allerede har status som vitenskaplig høgskole, som altså er et nivå over “høgskole” men under “universitet”.
Begge høgskolene fikk godkjent sine kvalitetsikringssystemer tidligere i år. Den sakkyndige komiteen anbefalte universitetsstatus for Stavanger i begynnelsen av juli, og i august får NLH signalene på sin søknad.
? noen stryker
I juni fikk Høgskolen i Bodø stryk i første prøve av NOKUT, da de ikke fikk godkjent sitt system for kvalitetssikring. (I den forbindelse kom høgskolen med følgende kommentar.)Handelshøyskolen BI fikk sitt system godkjent, noe som innebærer at også de er nærmere en universitetssøknad dersom de ønsker å gå den veien. I tillegg har Det teologiske Menighetsfakultet fått godkjent sitt system for kvalitetssikring, slik at de kan gå videre med sitt arbeid for å bli vitenskapelig høgskole slik blant andre Norges landbrukshøgskole og Norges Handelshøyskole i Bergen er i dag.
Må godkjennes av Kongen
Men godkjenning fra NOKUT er ikke nok for å få bli universitet. Etter dette venter behandling i departementet før en eventuell statusendring blir tatt opp i Kongen i statsråd. Utdannings- og forskningsdepartementet har likevel poengtert at de ikke skal være bremsekloss etter at fagorganet NOKUT har gitt sine konklusjoner.