41 prosent av religiøse i Norge som har vært i skvis mellom forskning og tro, er sikre på at de vil velge svaret religionen deres gir dem, ifølge en stor, ny undersøkelse.

Svarene skiller seg ut fra de som ble gitt i nabolandene våre. Religiøse finner og dansker holder i større grad med vitenskapen når de havner i samme situasjon. Svenskene er omtrent som oss, men de tviler litt mer når hellige bøker og vitenskapelige tidsskrift ikke klarer å bli enige.

Blant våre russiske naboer er i øst, hvor ni av ti spurte sier de er religiøse, er det enda mer usikkerhet. Selv om bare 19 prosent av de spurte russerne sier de vil holde på religionens svar når vitenskapen er uenig, sier også 20 prosent at «det spørs» hva de vil gjøre.

Dette kommer frem i en ny rapport, hvor mer enn 140 000 mennesker i over 140 land er blitt spurt om sine holdninger til forskning og forskere. Rapporten gis ut av den britiske Wellcome-stiftelsen.

Stor vaksineskepsis i Frankrike, nesten ingen i Norge

Undersøkselsen avdekker også store nasjonale forskjeller i hvordan folk ser på vaksiner.

I Norge er bare 6 prosent av de spurte uenige i at vaksiner var trygge. I Frankrike er bildet helt annerledes. Der er tallet 33 prosent.

Ifølge den franske historikeren Laurent-Henri Vignaud er vaksineskepsisen i Frankrike et ganske nytt fenomen.

– I vår nyere historie er svineinfluensaen øyeblikket da tvilen slo rot i befolkningen, sier Vignaud til avisen The Guardian. Vignaud er historiker ved Université de Bourgogne i Dijon og har nylig skrevet bok om antivaksine-miljøene i landet.

Da svineinfluensaen nådde Frankrike i 2009, tok mindre enn 10 prosent av befolkningen vaksinen de ble tilbudt av myndighetene. Vignaud mener det både skyldtes frykten for bivirkninger fra vaksinen og den sterke mistroen franskmenn har til politikere.

Ganske positive til forskning i Norge

Undersøkelsen viser at nordmenn har et ganske positivt syn på forskere og forskning.

Rundt 90 prosent av de spurte sier at de stoler mye eller en del på norske forskere. De eneste vi stoler mer på, er leger, sykepleiere og naboene våre.

De som har svart blir litt mer skeptiske når forskeren jobber for et firma, en del er også litt mer skeptiske til om disse firmaforskerne forteller hvem som har betalt for arbeidet deres.

Alt i alt har nesten alle de spurte nordmennene høy eller middels tiltro til forskningen, ifølge undersøkelsen.

Referanse:

Wellcome: Wellcome Global Monitor 2018. Rapport, 19. juni 2019.

Les også

Spør en forsker: Hvorfor trenger mennesker religion?