Undersøkelse: 75 prosent av de spurte forskerne vurderer å forlate USA
Mange av dem søker jobber i Europa og Canada. Norge bør på banen for å tiltrekke seg verdensledende forskere, mener norsk professor.
I mars samlet forskere seg i 30 byer i USA for å demonstrere mot Trumps angrep på vitenskapen. Bildet viser demonstranter i Chicago.(Foto: AP Photo/Nam Y. Huh, NTB)
«Det er snakk om et jordskjelv i verdens vitenskapelige sentrum»,
skrev
Tore Wig i Morgenbladet tidligere i år. Professoren i statsvitenskap skrev
samtidig at dette byr på en gyllen mulighet: «Vi kan bygge fremtidens Norge med
hjernene som flykter fra Trump», mener han.
Forskerne som flyktet fra Hitlers Europa, revolusjonerte USA i så stor grad at det er umulig å tenke seg nasjonen uten denne bølgen, skriver Wig. Nå er bølgen på vei i motsatt retning.
25 prosent av de spurte har ingen planer om å forlate USA.
Vi har de beste forskningsfasilitetene, svarte en av dem. «Jeg drar ingen
steder, dette er helt tullete», skrev en annen.
En annen av forskerne som aktivt søker på jobber i Europa, er
transperson. Hen svarer at Trumps politikk på feltet gjør det «usannsynlig at det
livet jeg ønsker å leve er et eksisterende alternativ i dette landet».
Fast ansatte må fortsatt lære seg norsk
Krav om norsk for utenlandske forskere var en fanesak for Senterpartiet.
Innføringen av dette i 2024 møtte massiv motstand fra forskermiljøene, nettopp
fordi det kan gjøre det vanskelig å få internasjonale forskere til Norge.
Universiteter og forskere har vært tydelige på at de mener dette kravet må bort, dersom Norge skal klare å tiltrekke seg forskere som nå vil vekk fra USA.
Regjeringen annonserte nylig at de går
inn for å fjerne kravet om at stipendiater og postdoktorer må lære seg
norsk.
Men kravet om at utenlandske faste vitenskapelige ansatte
må lære norsk innen tre år, består.
For vitenskapen og verden er situasjonen i USA et stort tap, men for Norge kan det være en stor mulighet, ifølge professor Tore Wig.(Foto: UiO)
Videreføre prosjekter kuttet av Trump
Wig mener regjeringen bør gå lenger.
Annonse
– Sjokk som dette er relativt sjeldne, og Norge må
gripe muligheten når den er her, sier han til forskning.no.
Det bør være opp til institusjonene selv hvordan de vil
jobbe med norsk fagspråk, mener han.
– Da kan vi for eksempel rekruttere verdensledende
AI-forskere eller forskere på kreft, uten å kreve at de bruker mye tid på å
lære seg norsk på få år. Det vil i snitt være en gevinst for det norske
samfunnet. Egentlig en «no brainer».
Wig foreslår også egne forskningsmidler som internasjonale
forskere kan søke på.
– Disse kan gi automatisk ansettelse i norske fagmiljøer,
på strategisk viktige områder som nå kuttes i USA. Da tenker jeg særlig på en
del helseforskning som Trump-administrasjonen nå går til angrep på, sier Wig.
– Vi kan etablere midler som sier: Du kan søke det
norske forskningsrådet om å få prosjektet ditt, som nå kuttes av Trump,
forlenget i Norge, gitt ulike tilpasningsmuligheter. Det vil også være vinn-vinn for norske
kunnskapsmiljøer.