Undersøkelse: 75 prosent av de spurte forskerne vurderer å forlate USA
Mange av dem søker jobber i Europa og Canada. Norge bør på banen for å tiltrekke seg verdensledende forskere, mener norsk professor.
Publisert
Er du forsker i USA og vurderer du å forlate landet etter det kaoset som Trump-administrasjonen har skapt i forskningsverdenen?
Det spurte det vitenskapelige tidsskriftet Nature sine lesere.
75 prosent av de 1600 forskerne som svarte, sa ja.
«Vil ikke dra, men hva er alternativet», sa en forsker innen biomedisin.
«Dette er hjemmet mitt – jeg elsker virkelig landet mitt» sa en annen, som forsker på globale matsystemer.
«Men mange av mentorene mine sier til meg at jeg må komme meg vekk, nå».
Mest lest
Kaos og kutt og oppsigelser
Forskere har blitt sparket, og finansiering av forskning har blitt kuttet over en lav sko i USA siden Trump tiltrådte som president i januar i år.
Det skal ikke forskes på HIV, klimaendringer eller covid-19. Ord som kjønn og transperson får ikke brukes. Heller ikke forskning på sikkerhet og forsvar er fredet.
«Det er snakk om et jordskjelv i verdens vitenskapelige sentrum», skrev Tore Wig i Morgenbladet tidligere i år. Professoren i statsvitenskap skrev samtidig at dette byr på en gyllen mulighet: «Vi kan bygge fremtidens Norge med hjernene som flykter fra Trump», mener han.
Forskerne som flyktet fra Hitlers Europa, revolusjonerte USA i så stor grad at det er umulig å tenke seg nasjonen uten denne bølgen, skriver Wig. Nå er bølgen på vei i motsatt retning.
Ifølge det franske universitetet Aix Marseille University har 40 amerikanske forskere svart på deres initiativ «Safe Space for Science». Forskerne skal være fra blant andre Stanford, Yale og NASA.
Nylig gikk SV ut og foreslo at Norge bør opprette en amnestiordning for amerikanske klimaforskere, som gir rett til å bo og forske i Norge.
Søker seg til samarbeidspartnere
Forskerne i Nature-undersøkelsen søker seg til land der de allerede har samarbeidspartnere, venner eller familie. Eller steder der de kjenner språket.
Canada og Europa topper listen. De som ikke er fra USA, vurderer å flytte hjem.
Det er særlig de yngre forskerne som svarer at de vurderer å forlate USA.
For dem er det ekstra utfordrende å finne veien gjennom kaoset av masseoppsigelser og kutt i finansiering, mener en av de som har svart.
De mer etablerte forskerne prøver først å stå i stormen, tror han.
En fast ansatt forsker svarer at han vil bli så lenge han kan, men får laboratoriet hans dramatiske kutt, er det kanskje ikke lenger et valg om å bli.
Ledige stillinger
Tullete for noen, nødvendig for andre
25 prosent av de spurte har ingen planer om å forlate USA. Vi har de beste forskningsfasilitetene, svarte en av dem. «Jeg drar ingen steder, dette er helt tullete», skrev en annen.
En annen av forskerne som aktivt søker på jobber i Europa, er transperson. Hen svarer at Trumps politikk på feltet gjør det «usannsynlig at det livet jeg ønsker å leve er et eksisterende alternativ i dette landet».
Fast ansatte må fortsatt lære seg norsk
Krav om norsk for utenlandske forskere var en fanesak for Senterpartiet. Innføringen av dette i 2024 møtte massiv motstand fra forskermiljøene, nettopp fordi det kan gjøre det vanskelig å få internasjonale forskere til Norge.
Universiteter og forskere har vært tydelige på at de mener dette kravet må bort, dersom Norge skal klare å tiltrekke seg forskere som nå vil vekk fra USA.
Regjeringen annonserte nylig at de går inn for å fjerne kravet om at stipendiater og postdoktorer må lære seg norsk.
Men kravet om at utenlandske faste vitenskapelige ansatte må lære norsk innen tre år, består.
Videreføre prosjekter kuttet av Trump
Wig mener regjeringen bør gå lenger.
– Sjokk som dette er relativt sjeldne, og Norge må gripe muligheten når den er her, sier han til forskning.no.
Det bør være opp til institusjonene selv hvordan de vil jobbe med norsk fagspråk, mener han.
– Da kan vi for eksempel rekruttere verdensledende AI-forskere eller forskere på kreft, uten å kreve at de bruker mye tid på å lære seg norsk på få år. Det vil i snitt være en gevinst for det norske samfunnet. Egentlig en «no brainer».
Wig foreslår også egne forskningsmidler som internasjonale forskere kan søke på.
– Disse kan gi automatisk ansettelse i norske fagmiljøer, på strategisk viktige områder som nå kuttes i USA. Da tenker jeg særlig på en del helseforskning som Trump-administrasjonen nå går til angrep på, sier Wig.
– Vi kan etablere midler som sier: Du kan søke det norske forskningsrådet om å få prosjektet ditt, som nå kuttes av Trump, forlenget i Norge, gitt ulike tilpasningsmuligheter. Det vil også være vinn-vinn for norske kunnskapsmiljøer.
LES OGSÅ
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
