Forskning for forskningens egen skyld er bare tull mener noen.

Men er det virkelig sånn?

Mange av de største oppdagelsene i historien er jo blitt gjort av forskere som egentlig holdt på med helt andre ting. De forsket på noe veldig grunnleggende – så oppdaget de noe konkret som kunne brukes til viktige oppgaver.

Andre forskere har kunnet gjøre store oppdagelser fordi forskere før dem drev grunnforskning som banet veien.

Alle bruker forskning

Når forskere skal prøve å forklare svigerfaren sin eller kusina si hva de egentlig holder på med, støter mange på problemer. Noen forskere synes også det er frustrerende at ikke politikere og byråkrater som bevilger penger forstår verdien av det de holder på med.

– Enten du er lege, ingeniør, håndverker, jurist eller mye annet, så anvender du deg av vitenskapelig kunnskap, minner filosofi-professor Nils Roll-Hansen ved Universitetet i Oslo om.

– Mye av denne kunnskapen kommer fra anvendt forskning som løste konkrete problemer. Men mye kommer også fra grunnleggende forskning.

– Begge deler har verdi for deg når du studerer for å lære deg et fag eller når du har fått en jobb og utfører faget.

• Les også: Status for forskningen i Norge

Anvendt forskning og grunnforskning

Anvendt forskning har stort sett et praktisk formål. Du skaffer fram ny kunnskap og vet hva det kan brukes til.

Grunnleggende forskning skal ikke brukes til noe spesielt med en gang. I stedet kan du få fram ny kunnskap som kanskje kan brukes til noe senere.

Fordi anvendt forskning ofte ender opp i noe som kan brukes eller selges, er det gjerne noen som er villige til å betale for den. Både bedrifter, forskningsinstitutter og universiteter driver anvendt forskning.

Grunnleggende forskning kan ikke brukes til å tjene penger eller løse problemer. Iallfall ikke med en gang. Ganske ofte fører den til lite eller ingenting. Derfor er det vanskeligere å få noen til å betale for grunnleggende forskning. Det er mest universiteter som driver denne forskningen og staten som finansierer den.

• Les også: Astrofysikk er faget for de store oppdagelsene

Viktig å forstå forskjellen

Noen har ment at motsetningen mellom grunnleggende forskning og anvendt forskning kan løses gjennom at vi bare slutter å snakke om at det er en forskjell.

Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD synes det er en dårlig idé. De foreslår at Norge og andre land opprettholder forskjellen. Det samme synes Nils Roll-Hansen:

– Det er det viktig å gjøre, fordi vitenskap brukes på mange ulike steder, sier filosofen.

– Universitetene er undervisningsinstitusjoner, i tillegg til at de driver forskning. Grunnleggende forskning er viktig for mye av undervisningen deres. At lærerne selv forsker legger grunnlaget for mye av undervisningen på et universitet.

– Andre forskningsinstitusjoner holder på med helt andre ting.

Når vi forstår forskjellen mellom grunnleggende forskning og anvendt forskning, blir det også lettere å drive fornuftig forskningspolitikk, mener Roll-Hansen.

Det blir også enklere å bygge de riktige forskningsinstitusjonene for de riktige oppgavene. Samtidig forstår vi lettere hvordan hele forskningssystemet vårt henger sammen.

• Les også: Mannen bak Norges viktigste oppfinnelse

Grunnforskning under press

Roll-Hansen mener som mange andre at grunnleggende forskning er under press – fra politikere og fra folk flest som gjerne vil se resultater av forskning så raskt som mulig.

– Men jeg er ikke redd for at grunnleggende vitenskap kommer til å forsvinne, sier han.

– Husk at vi har snakket om grunnleggende vitenskap og anvendt vitenskap på omtrent samme måte i mer enn 200 år nå. Det har hele tiden opp gjennom historien vært en klar forskjell mellom de to. Denne forskjellen kommer vi fortsatt til å ha.

– Når vi ser på de enkelte forskningsprosjektene, ligger de på en kontinuerlig skala fra utpreget grunnforskning i den ene enden til utpreget anvendt i den andre.

• Les også: Stjerneforsker oppfordrer unge forskere: - Gå dypt!

Fra gress til mat

Siri Fjellheim er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Hun har forsket mye på gress.

– Jeg er egentlig utdannet botaniker. Jeg har gått veien fra å være grunnforsker, til å bli anvendt forsker og er nå tilbake på grunnforskning igjen.

Fjellheim forteller at forskere har gjort enormt mye grunnforskning i verden på korn og andre gressorter, spesielt på hvete og bygg. Denne forskningen kan hun og kollegene hennes dra nytte av i dag når de forsker på gresslag i Norge.

Professoren forsker på gressets blomstring. Hun forsøker å finne ut hvordan ulike gress bruker signaler fra omgivelsene – som temperatur og lengde på dagen –  til å blomstre på akkurat riktig tidspunkt.

– Dette er veldig viktig både for ville gress og kornartene. Det er jo frøene fra kornet vi spiser. Og hvis ikke de ville artene får produsert frø, overlever de jo ikke til neste generasjon, sier hun.

Fjellheim forteller at mekanismene som styrer gresset i veikanten og kornet på åkeren, er de samme. Det gjør at den samme grunnforskningen kan brukes for begge to.

– Gress har utviklet seg gjennom millioner av år. Mye av den grunnleggende forskningen på vanlig gress kan nå brukes av forskere som utvikler den maten vi spiser aller mest av, nemlig korn.

Bruker 20 prosent til grunnforskning

I Norge brukes nå nesten 20 prosent av alle forskningspenger til grunnleggende forskning, ifølge forskningsinstituttet NIFU, som er de som lager tall på dette for staten. For 25 år siden brukte vi bare 15 prosent. Det er altså ikke blitt mindre penger til grunnleggende forskning.

På universitetene brukes omtrent halvparten av pengene på grunnforskning og halvparten på anvendt forskning. Det betyr selvfølgelig at andre steder hvor det forskes, så går en mindre andel av pengene til grunnleggende forskning.

Norge ligger sånn omtrent midt på treet blant vestlige land i å bruke penger på grunnleggende forskning. Noen land som Sveits, Nederland og Polen bruker hele en tredel av forskningspengene sin på grunnforskning. Land som Kina og Japan bruker mye mindre.

Hadde ikke visst om atomer

Er du fortsatt ikke overbevist om at det er noen vits å drive med grunnleggende forskning?

Tenk da på at uten grunnforskning, så hadde vi ikke visst at alle ting rundt oss er bygd opp av atomer.

Holder du noe i hånden din nå, så er det lagd av atomer. Men dette er noe du må vite, for du kan jo ikke se atomene i gjenstanden selv. Hadde ikke forskere som drev med grunnleggende forskning funnet det ut, så ville du rett og slett ikke ha visst det.

Nysgjerrighet er drivkraften

Historien er full av eksempler på hvordan grunnforskning er blitt til anvendt forskning. De aller fleste dingser, medisiner og mye annen kunnskap vi bruker i dag kan spores tilbake til forskere som utelukkende var nysgjerrige.

Disse forskerne var nysgjerrige omtrent på samme vis som et barn er nysgjerrig på verden. En nysgjerrighet som ofte forsvinner i takt med at vi blir eldre og tenker at vi vet og kan mer, og har sett og forstått det meste.

Nysgjerrighet er fantasiens aller beste drivstoff. Det får oss til å stille spørsmål som: Hvorfor er himmelen blå? Og hva er vi mennesker laget av? 

Er du nysgjerrig, så kan du bli i stand til å tenke på nye svar ingen har tenkt på før deg. Eller lete på steder hvor ingen har lett tidligere.

Noen har sammenlignet det å drive grunnforskning med å være i et digert og helt mørkt rom, bare utstyrt med en liten lommelykt. Det store rommet er noe du ikke forstår. Men kanskje kan du med lommelykta finne en liten del av svaret. I det minste forstår du trolig litt mer av hvordan det ukjente rommet ser ut.

Eller plutselig så oppdager du lysbryteren.