Skepsisen til forskere har økt blant svenske kvinner. Det er stor forskjell på holdninger til forskning mellom kjønnene i Norge også, men det dreier seg først og fremst om interesse. (Foto: Shutterstock (NTB scanpix)
Svenske kvinner stoler mindre på forskere
Norske kvinner ser ut til å stole mer på forskere og forskning enn norske menn. I nabolandet er det motsatt.
Både i Norge og i Sverige har den siste tiden blitt gjort meningsmålinger som tar temperaturen på tilliten til forsking og forskere i befolkningen.
Nylig lanserte det svenske Vetenskap & Allmänhet sitt såkalte VA-barometeret.
Den ikke-statlige foreningen som skal fremme dialog mellom forskning og allmennheten har gjort denne undersøkelsen blant 1000 svensker hvert år siden 2002.
Årets undersøkelse viser at folk flest stoler litt mindre på forskere ved universiteter og høyskoler enn de gjorde året før. Men fortsatt er tilliten høy.
83 prosent av de spurte sier at de har ganske stor eller svært stor tillit til forskere ved universiteter eller høyskoler. I fjor svarte 89 prosent det samme.
Kvinners tillit har sunket betydelig
Svenske menn stoler stort sett like mye på forskere som før. Det er kvinnene som ser ut til å ha mistet noe av troen. I løpet av det siste året har tilliten blant dem sunket fra 91 prosent til 76 prosent.
Forskjellen på menn og kvinner på dette området er nå større enn noen gang siden i 2002.
Maria Lindholm, som har ledet utredning på VA, sier til den svenske Vetenskapsradioen at det kan være hendelser det siste året som har påvirket svenske kvinner. For eksempel at alternative fakta har blitt et tema og at Donald Trump ble president i USA.
Tilliten til forskning ikke på topp i Norge
Vi har ikke en helt identisk undersøkelse i Norge. Men Kantar TNS gjorde en undersøkelse for Norges forskningsråd i høst. Der spurte de norske menn og kvinner om deres holdninger til forskning. De foreløpige resultatene ble presentert i september.
Rapporten fikk mye oppmerksomhet i mediene fordi den viste at tilliten til forskning ikke var så høy. Fire av ti sa seg blant annet enig i påstanden om at forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter.
– Det er grunn til å være bekymret for hva dette kan bety for tilliten til forskning, sa John-Arne Røttingen, direktør for Forskningsrådet.
Ottar Hellevik, som i årevis har undervist i statistikk og metode kritiserte måten meningsmålingen er utført på i en artikkel her på forskning.no.
Norske kvinner stoler mer på forskere
Dagen før juleferien la Roar Hind, avdelingsleder for politikk og samfunn i Kantar TNS, siste hånd på rapporten før han sendte den over til Forskningsrådet.
Han forteller at de finner store kjønnsforskjeller på mange områder i materialet, men ikke når det gjelder tilliten til forskning.
– Generelt virker det som om norske kvinner har noe mer tillit til forskning enn norske menn, sier han.
Blant annet er menn i Norge mer skeptiske til hvordan forskningsresultater brukes av journalister og myndigheter.
Det er også flere menn enn kvinner som mener at forskernes egne politiske holdninger påvirker forskningsresultater, men her er forskjellene mindre mellom kjønnene.
Stor forskjell på interessen
Den norske undersøkelsen viser også at det er stor forskjell mellom kjønnene når det gjelder interessen for forskning.
Forskjellen er størst for medisinsk forskning. Hele 64 prosent av kvinnene er ganske eller svært interessert i denne forskningen mens 45 prosent av mennene sier det samme.
Også når det kommer til forskning på miljø og klima er kvinner litt mer interessert enn menn.
Men det snur når det kommer til teknologi. Her svarer 70 prosent av mennene at de er ganske eller svært interessert. Bare 37 prosent kvinner sier det samme.
Kvinner og menn er omtrent akkurat like interessert i samfunnsforskning. Det samme gjelder også historie, språk og kultur.
Flere menn mener de har god oversikt
Norske menn mener at de er mer informert enn kvinner om utviklingen innen forskning.
28 prosent menn svarer bekreftende på dette. Det samme gjelder 14 prosent av de spurte kvinnene.
Når det gjelder om Norge bør satse mer på forskning enn hva som er gjennomsnittet i andre industrialiserte land, mener en noe større andel dette blant menn enn blant kvinner, henholdsvis 76 mot 60 prosent.
Svensker mer interessert i forskning enn politikk
I den svenske undersøkelsen ble deltakerne bedt om å rangere hvilket område de var mest interessert i. Alternativene var forskning, kultur, politikk, økonomi og sport. Forskning ligger på topp. 44 prosent sier at de er ganske eller svært interessert i dette.
Samtidig er det en fjerdedel som sier at de absolutt ikke er interessert i forskning.
Det er først og fremst medisinsk forskning det svenske folket assosierer med ordet forskning.
Halvparten av unge svenske menn vil bli forskere
I den svenske undersøkelsen er folk spurt om de kan tenke seg forskning som en karrierevei.
Her svarer nesten halvparten av de unge svenske mennene i undersøkelsen at kan tenke seg forskning å bli forsker. Bare hver femte kvinne i Sverige kan tenke seg det. Totalt var det 146 unge kvinner og 134 unge menn som svarte på dette spørsmålet.
Maria Lindholm i Sverige mener at denne forskjellen mellom kjønnene kan ha sammenheng med mangelen på kvinnelige forbilder i akademia.
Det var heller ikke i år kvinner som fikk Nobelprisen. Og andelen kvinnelige professorer er fortsatt veldig lav, påpeker hun i et intervju i Sveriges Radio.
