- I Danmark har vi forsøkt å få til en grasrotbevegelse, mens dere i Norge har gått inn fra oven med kjønnsøremerkede stillinger for kvinner. Det har nok lyktes bedre, sier seniorforsker Susanne V. Knudsen ved Nordisk Institutt for Kvinner og Kjønnsforskning.

Knudsen leder fredag en arbeidsgruppe på konferansen “Kjønnsmakt i Norden” som foregår i Oslo. Temaet for diskusjonene er: “Har vi kjønn i akademia?”.

Langt fram

I Danmark er bare åtte prosent av professorene ved universitetene kvinner, mens tallet i Norge er 12 prosent. I Sverige og Finland er enkelte stillinger ved universitetene mer innrettet på ren undervisning framfor forskning, og her er det flere kvinner.

Likevel er det langt fram til likestilling i alle de nordiske landene.

- Den finske representanten på konferansen har valgt å snakke om “dørvaktene” som må passeres når det skal søkes om forskningsmidler og der motstanden mot likestilling kan være betydelig.

Likevel har Finland kommet kvantitativt lenger, selv om prosentandelen kvinner i professorater er høyere i Sverige.

Hvorfor?

I Danmark har man likevel hatt et stort forskningsprogram for å finne ut hva det er som hindrer kvinner i å nå fram i det akademiske klatresamfunnet.

Er det organiseringen, kulturen eller er det måten det undervises på? Det kan for eksempel være “forelesnings”modellen, hvordan forskere blir ansatt eller innholdet i stillingen som skal søkes. Stillingene blir mer og mer snevert definert slik at det nesten står navnet på søkeren under stillingsannonsen, sier Knudsen.

- Universitetene vil hevde at slike annonser er objektive, men det er de ikke. Det skjer en utvelgelsesprosess hele tiden, påstår hun.

Knudsen sier også at det skal en sterk psyke til for å være ved et universitet. Og det er mye jobbing. Når kvinner ser at de kan jobbe mindre og få bedre lønn i det private næringsliv, forsvinner mange dit. Og når man først har gått ut av universitetskarrieren, er det svært vanskelig å komme inn igjen.

(NTB)