Totalt var det registrert 74 747 studenter ved de fire norske universitetene våren 2002. Kvinnene er i flertall, med 54 prosent. Til sammen ved universitetene og høyskolene har andelen kvinnelige studenter holdt seg på rundt 60 prosent de siste årene, i følge Statistisk sentralbyrå.

Sinkene er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), i tillegg til Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Narvik og de militære høgskolene, hvor de fleste er menn. Realfagene har hele tiden slitt med rekruttering av kvinner, i tillegg til at de har slitt generelt med rekrutteringen de siste årene.

60 prosent på hovedfag er jenter

Når det gjelder lavere grads studier er jenter i flertall ved alle de fire universitetene. 54 prosent av de nye studentene ved lavere grad våren 2002 var jenter. Til sammen er nesten 60 prosent av alle studentene ved lavere grad ved norske universiteter jenter.

På hovedfagsnivå er også andelen jenter nesten 60 prosent, viser tall fra Database for statistikk om høgre utdanning.

50-50 på doktorgradsnivå

På doktorgradsnivå var kjønnsfordelingen for nye studenter ved de forskjellige universitetene våren 2002 nærmere 50-50, unntatt ved NTNU, hvor bare en fjerdedel av doktorgradsstudentene er kvinner. På landsbasis var 42 prosent av alle doktorgradsstudentene kvinner våren 2002.

45 prosent av alle de nye mastergradsstudenter var kvinner, mens i Oslo var de i flertall. Også her er det NTNU som trekker ned jentenes statistikk. Ved Universitetet i Bergen melder man om at de kvinnelige doktorgradsstudentene blir fortere ferdig med doktorgraden enn sine mannlige kolleger (Les mer her).

- Det er ikke lengre et gyldig argument at rekrutteringsgrunnlaget blant kvinner til forskerstillinger er for dårlig, sier likestillingsrådgiver Svandis B. Vestmann ved NTNU. Hun etterlyser statistikk over kjønnsfordelingen i tilsettingsprosessen.

Mange jenter også ved profesjonsstudiene

Jentene har albuet seg inn også ved profesjonsstudiene, og er nå i flertall ved de fleste universitetetene. I Oslo og Bergen er 60 prosent av disse studentene jenter, mens stillingen er uavgjort mellom kvinner og menn i Tromsø.

NTNU skiller seg ut igjen, med en kvinneprosent på bare 31 prosent ved profesjonsstudiene. Men dette er en økning fra 26 prosent i fjor. Gjennomsnittlig var 47 prosent av alle profesjonsstudentene ved universitetene våren 2002 kvinner.

- Det har vært vanlig at kvinner har dominert ved lavere grad, og at desto høyere graden har blitt, desto færre kvinner har man sett. Nå er det flere kvinner som tar doktorgrad, sier Vestmann. NTNU har i flere år gjennomført tiltak for å få en jevnere fordeling mellom kvinnelige og mannlige studenter, for eksempel en egen datalinje øremerket for kvinner; “Jenter og data”; som har fått ringvirkninger slik at flere jenter søker seg til andre sivilingeniørstudier.

Bekymrede naboer

Kvinnelige studenter skviser ut mennene ved universitetene også hos våre skandinaviske naboer. I Danmark råder en viss bekymring for de akademiske yrkene på grunn av denne utviklingen. Blant leger, jurister og gymnaslektorer kan det se ut som menn kan komme til å bli en liten minoritet i nær fremtid.

Danske jenter gjør det bedre enn guttene på gymnaset, og står dermed sterkere i kampen om de lukkede studieplassene. Det har gått så langt at flere studiesjefer ved danske universiteter tar til orde for kvoteringsordninger i guttenes favør.

Syddansk Universitet har allerede endret opptakskriteriene til legestudiet, for å sikre en jevnere kjønnsfordeling. Man har innført en forsøksordning med personlige samtaler som grunnlag for 50 prosent av opptaket, for å redusere den kvinnelige dominansen. Universitetets studiesjef har fortalt at det slett ikke er meningen å kjønnskvotere, men at metoden gir unge menn, som ellers ikke hadde hatt en sjanse på grunn av dårlige karakterer, en mulighet til å vise sine evner (Les mer her).

Få kvinner blant vitenskapelige ansatte

Selv om kvinnene tar plassene fra de mannlige studentene ved universitetene her til lands, gjelder ikke det samme når man ser på statistikken for de vitenskapelig ansatte. Ved NTNU er bare 18 prosent kvinner (bare 55 av NTNUs 550 professorer er kvinner). I Oslo er 18 prosent av professoratene besatt av kvinner. Ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø er kvinneandelen blant de vitenskapelig ansatte mellom 24 og 27 prosent.

- Dette vil ta lang tid å forandre, ettersom det ikke utlyses mange stillinger, sier Torild Johansson til ANB. Hun er studie- og forskningsdirektør ved Universitetet i Oslo.

- Kvinner møter andre barrierer enn menn, og blir ikke tatt med på nettverk i like stor grad som menn - nettverk som kunne gjort karriereveien lettere. Usynlige mekanismer eksisterer fortsatt, og man bør spørre seg om kvinnene blir vurdert annerledes i søkeprosessen, sier Vestmann til forskning.no. Hun etterlyser oversikter over kjønnsfordelingen blant de som søker, de som blir innstilt, og de som får stillingene til slutt.

- Vi mangler statistikk

- Dette ville i større grad avslørt hvor og hvorfor man blir silt ut. I 80-90 prosent av tilfellene fattes beslutningene av menn i universitetsmiljøet. Er de interessert i å rekruttere kvinner, eller finnes det en holdning som ikke går i kvinnenes favør? spør Vestmann.

Hun får støtte fra likestillingsrådgiveren ved Universitetet i Oslo, Lise Christensen. Hun gir Johansson rett i at det er vanskelig å gjøre ting over natta; men mener også det er viktig å se nøyere på kjønnsfordelingen i ansettelsesprosessen for de stillingene som faktisk blir lyst ut.

- I handlingsplanen for 2000-2004 sa vi at minst 30 prosent av de nytilsatte i professor 1-stillinger skulle være kvinner; og dette har vi klart å oppfylle de to første årene. Året før var vi nede i 14 prosent, mens kvinneandelen midt på 1990-tallet var oppe i 23 prosent. Det nytter å sette seg noen mål, sier Christensen. Hun er enig med Vestmann i at dokumentasjonen er for dårlig.

Vil dokumentere ansettelsesprosessen

- Vi har gode registreringer på fordelingen av stillinger, men for dårlig dokumentasjon av ansettelsesprosessen. Man hevder ofte at kvinner ikke søker stillinger. Det hadde vært fint å få dokumentert om dette faktisk er tilfellet, ved å se på fordelingen mellom søkere, innstilte og de som får jobben til slutt, sier hun.

Christensen mener myndighetene bør kreve denne typen dokumentasjon som en del av institusjonenes årsrapportering.

Øremerking kan stride mot EU-regler

Samtidig som danskene vurderer å kvotere inn mannlige studenter, skal en sak om øremerking av professorstillinger ved Universitetet i Oslo opp for EFTA-domstolen i oktober. Over statsbudsjettet for 2001 ble det nemlig gitt til sammen 20 professorater øremerket til kvinner, som skulle fordeles mellom universitetene og høyskolene.

Universitetet i Oslo hadde i fjor tre egne øremerkede stillinger, gjennom en handlingsplan om å øremerke tre stillinger i året i en periode på fire år. En stipendiat ved universitetet mislikte ordningen, og klaget saken inn for ESA (EFTA Surveillance Authority). ESA har siden valgt å stevne saken inn for EFTA-domstolen. Saken kommer opp i oktober, og det forventes en dom på nyåret.

- Enkelte fag har stivnet helt

- Poenget med stillingene er at de skal brukes innenfor fagområder med ekstrem lav kvinneandel (under ti prosent), men hvor det finnes et klart rekrutteringspotensial. Enkelte fag har nemlig stivna helt, og klarer ikke å få inn det andre kjønn, sier likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo, Lise Christensen.

Hun mener det er noe med rekrutteringsmåtene som slår ut i kvinners disfavør.

- Enkelte steder er det kronprinseri ute og går. Det trenger ikke være det at de er imot kvinner; de klarer bare ikke å se de kvinnene som fins, forteller Christensen. Som forventet gjelder dette realfag og teknologifag, men det gjelder også fag som statsvitenskap, økonomi, musikk, filosofi og jus.

- Først og fremst en ulempe for universitetene

- Noen fag har ingen kvinner i det hele tatt, og noen har en og annen slenger. Der hvor kvinner er i sterkt mindretall, er faget veldig sårbart for å miste den ene. Man må bygge opp et lite miljø, ellers blir man fort en enslig svale, sier Christensen.

Hun mener universitetsledelsen er i ferd med å skjønne at den skjeve fordelingen av kjønn først og fremst er en ulempe for universitetene, og ikke for kvinnene. Man går glipp av noen av de beste forskertalentene.

- Jeg har anbefalt de mannlige lederne ved NTNU at de intervjuer kvinnene som slutter, og spør hva som skal til for å få dem til å fortsette her. Hvorfor slutter de, og velger andre fremfor oss? spør Vestmann.