De norske universitetene har reservert noen få forskerstillinger for kvinner, slik at menn overhodet ikke kan søke, for å få kvinner inn i veldig mannsdominerte fagmiljøer.

Endelig avgjørelse

Domstolen for European Free Trade Aassociation (EFTA) i Luxembourg mener kvinneprofessoratene strider mot reglene om likebehandling av kjønn i EØS-avtalen. Avgjørelsen er endelig - det finnes ingen ankemuliget.

Prinsipielt må det være en sjanse for at den best kvalifiserte kandidaten får stillingen, står det i dommen.

Både nåværende undervisningsminister Kristin Clemet (H) og hennes forgjenger Trond Giske (Ap) har støttet ordningen.

- Har vært et viktig virkemiddel

- Øremerking av vitenskapelige stillinger har vært et viktig virkemiddel i likestillingsarbeidet innen akademia, og det har derfor vært viktig for Norge å få prøvet denne saken for domstolen, sier Clemet.

- Jeg beklager at vi blir hindret i å anvende et tiltak som har vist seg å være godt for å øke kvinneandelen i ledende stillinger på dette området. Men det er fremdeles mulig å bruke moderat kjønnskvotering, fortsetter hun.

Moderat kjønnskvotering innebærer at man ved to eller flere likt kvalifiserte søkere til en stilling kan velge den som tilhører det underrepresenterte kjønn. Clemet understreker behovet for å arbeide aktivt med andre tiltak for å nå målet om å øke andelen lederkvinner i akademia.

Bare 13 prosent av professorene er kvinner

Rundt 60 prosent av studentene ved norske universiteter er kvinner, mens 40 prosent av alle som tar doktorgrad tilhører den kvinnelige halvdelen av befolkningen. Likevel er bare 13 prosent av professorene på universitetene kvinner.

- Øremerking til vitenskapelige stillinger for kvinner har fungert som en brekkstang i fagmiljøer hvor kvinner ellers ikke naturlig ville slippe til, sier rektor Arild Underdal ved Universitetet i Oslo til Uniforum.

- Det har imidlertid aldri vært snakk om en egen divisjon for damer og en divisjon for herrer ved Universitetet i Oslo. Øremeking er et unntak der det å sprenge murer har vært helt nødvendig, understreker han.

Finansiert av departementet

Underdal beklager at med mindre norske myndigheter beslutter å trosse EFTA-dommen, vil det mest radikale virkemidlet for å oppnå likestilling ved universitetet falle bort.

I dag er åtte professorater ved Universitetet i Oslo øremerket kvinner. Av disse er fem finansiert direkte fra Utdannings- og forskningsdepartementet.

I mars 2000 vedtok Kollegiet ved universitetet en handlingsplan for likestilling som slo fast at det hvert år fra 2001 og frem til 2004 skulle øremerkes tre faste vitenskapelige stillinger for kvinner, til sammen tolv stillinger på mannsdominerte fagområder.

Klaget inn av seks stipendiater

Våren 2000 ble dette vedtaket klaget inn for Likestillingsombudet av seks stipendiater ved Historisk-filosofisk fakultet. Klagerne fikk ikke medhold.

Stipendiat Øystein Endsjø ved Institutt for kulturstudier sendte i august 2000 klagen videre til kontrollorganet ESA, som overvåker EØS-avtalen mellom EU og EFTA-landene. ESA konkluderte med at Norge brøt reglene, og klaget praksisen inn for EFTA-domstolen.

- Sett fokus på problemet, ikke statistikken

- Jeg synes dommen er gledelig. Jeg håper den kan bidra til at universitetet og politikerne snur fokuset bort fra statistikken og mot diskriminering som problem. Øremerking av vitenskapelige stillinger for kvinner synes på statistikken, men øremerkingen gjør ingen ting med den faktiske diskrimineringen i systemet. Den gir bare et finere tall, sier Endsjø til Uniforum.

Han mener det blant annet må legges større vekt på å hjelpe dem som er i en krevende omsorgssituasjon - både kvinner og menn - for å holde på forskertalenter, og at ansettelsesprosessen må gjøres mer åpen.

51 av 505

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har i alt 505 professorater. Bare 51 av professorene er kvinner. 13 av de 51 har kommet til som følge av ordningen med øremerkede stillinger. Domsavgjørelsen får også konsekvenser for disse. Hvis og når dagens kvinneprofessorater blir ledige, må de lyses ut for begge kjønn.

NTNUs Rektor Eivind Hiis Hauge har bare gode erfaringer med kvinneprofessoratene og beklager at muligheten nå er stengt. Han lover å lese domspremissene med lupe og utnytte det handlingsrommet som måtte finnes.

Universitetet i Tromsø har siden ordningen ble innført i 2001 fått tildelt fire kvinneprofessorater.

Ikke overrasket

- Vi visste jo at det var ulovlig å bruke kjønn som avgjørende kriterium, så jeg er ikke overrasket over dommen, sier rektor Kirsti Koch Christensen ved Universitetet i Bergen til universitetets nettavis.

Hun syns også det er synd at universitetetne blir fratatt et viktig virkemiddel for å bedre likestillingen, men mener det fremdeles finnes mange tiltak man kan ta i bruk. Ved Universitetet i Bergen er fremdeles 87 prosent av professorene menn.

Vil ikke trosse dommen

Enkelte har oppfordret regjeringen og universitetene til å være ulydige mot EFTA-domstolen, og ignorere forbudet mot å øremerke professorater for kvinner.

Kristin Clemet avviser dette bestemt, skriver NTB. Hun viser til at Stortinget har godkjent likebehandlingsdirektivet ved tilslutning til EØS-avtalen, og godkjent at EFTA-domstolen skal løse tvistesaker.

Kvinnelig livserfaring som relevant kriterium

I dommen heter det at avvik fra reglene om likebehandling av kjønn bare kan tillates dersom det blir gitt tilstrekkelig rom for en avveining mellom behovet for å fremme det underrepresenterte kjønnet, og sjansene for kandidater av det andre kjønnet til å få en objektiv vurdering av sine kvalifikasjoner.

Domstolen mener at likhet mellom kvinner og menn kan fremmes på andre måter enn ved å reservere egne stillinger for kvinner. Kvinnelig livserfaring kan være et relevant kriterium i vurderingen av om en kandidat er kvalifisert for en høyere akademisk stilling, mener domstolen.

- Likestillingsfiendtlig

Universiteter og høyskoler i Norge er pålagt å opprette handlingsplaner for likestilling. De skal sette måltall for kvinneandelen innenfor de ulike stillingskategoriene, og ta aktivt i bruk rekrutteringsstillinger og ta likestillingshensyn ved tilsetting i faglige stillinger.

- Det er likestillingsfiendtlig når EFTA-domstolen har avgjort at vitenskapelige stillinger ved høyskoler og universiteter i Norge ikke kan øremerkes kvinner, sier Akademikernes leder Christl Kvam til NTB.

Likestillingsombud Kristin Mile er også skuffet, men ikke overrasket. Hun understreker at universitetene nå må finne andre måter å rekruttere kvinner på.

Lenker:

Domsavgjørelsen fra EFTA
European Free Trade Association
EFTA Court