Nå har redaktørene David Sanders  og Justin Stebbing forfattet en lederartikkel i krefttidsskriftet Oncogene, der de lister opp de 8 vanligste unnskyldningene fra forskere som er i ferd med å bli tatt med buksene nede. 

David Sanders er førsteamanuensis ved amerikanske Purdue University, mens Justin Stebbing er professor ved Imperial College i London. De to forklarer også hvorfor forskerne ikke kan vri seg unna forklaringene på hvorfor forskningsdataene deres ikke holder.

Ville støtte andre tidsskriftredaktører

Det er bloggerne i Retraction Watch som har fanget opp lederartikkelen. David Sanders forklarer til RW at det virker som om mange tidsskrift sliter, eksempelvis med tvilsomt dokumenterte bilder og rene plagiater.

– Vi ønsket å forsikre redaktører i andre tidsskrift om at de ikke er alene om å oppleve dette, og gi dem støtte når de konfronterer artikkelforfattere som tilsynelatende argumenterer godt for seg, sier Sanders til RW.

De to hører eksempelvis ofte forfattere si at «resultatene er reprodusert av oss selv eller andre, så bildemanipulasjonen er irrelevant», eller «det var bare et kontrolleksperiment».  Eksempler på duplikate data kan være når ulike eksperimenter illustreres med identiske grafiske fremstillinger.

For noen helliger målet middelet

På spørsmål om hvorfor den over nevnte type forskerlogikk er problematisk, forklarer Sanders at noen forskere er veldig produktorientert, og at for noen er det slik at målet helliger middelet. Hvis selve innholdet i artikkelen er korrekt, ser noen det som irrelevant at noen detaljer ikke stemmer helt.

Også belønningssystemet i forskerkarrieren, stipender, forfremmelser, priser også videre, gjør at det lønner seg mer å være produktiv enn pinlig korrekt, ifølge Sanders og Stebbing.

I lederartikkelen skriver de to at uhederlighet forekommer oftere etter hvert som konkurransen om midler og presset om å publisere på høyt nivå, øker. Tekstplagiat kan avsløres temmelig lett, men fabrikkering eller forfalskning av resultater er mer krevende.

– Og har du lykkes ved å ignorere standardene innen vitenskapelig praksis, vil du bagatellisere betydningen av det, sier Sanders til RW.

Her er de 8 tvilsomme forklaringene som har en tendes til å gå igjen - og Sanders og Stebbings motargumenter mot dem:

1. «Her er intet å sette fingeren på. Kjør på videre».

Denne kommer fra forfattere som vil blånekte til evig tid på at det er utfordringer med artikkelen deres, selv når de konfronteres med overveldende bevis.

2. «Hunden min spiste opp dataene».

Unnskyldningen om manglende data blir mer troverdig når det har gått veldig lang tid siden artikkelen ble publisert. Men noen ganger er bildemanipulasjonen eller plagiatet så åpenbart at det at originaldataene er borte, ikke kan frita noen fra skyld, skriver forskerne i Oncology.

3. «Hvis du ser godt nok etter, så kan du nok finne en ubetydelig forskjell mellom de to, angivelige duplikatene».  

– Nei. Ikke egentlig, sier Stebbing og Sanders. Bildebehandling gjort av mennesker kan eksempelvis gi forstyrrelser i bildet. Men uansett, om det er så minimale forskjeller på bildene, hvordan kan det ha seg at bilder med helt ulik opprinnelse kan bli så like?

4. «Det skyldes en feil av en juniorforsker»

– Det kan jo for så vidt stemme, men om det er sånn – hvorfor har ingen andre oppdaget det?

5. «Den ansvarlige forskeren er utlending og derfor ikke kjent med standardene som forventes i vitenskapelige publikasjoner»

– Denne unnskylden er virkelig svært fornærmende overfor forskere fra andre land. Og hvis det er problematisk at praksis er så ulik, hvorfor anstrengte ikke forskerens veileder seg for å fortelle vedkommende om korrekte prosedyrer?

6. «Det var bare et kontrollforsøk».

– Hvor mange forskere har vel ikke fått uventede resultater i et ”kontrollforsøk” – som faktisk har ledet til ny innsikt og viten? Og: Hvis kontrollforsøk var uviktige, hvorfor var de i det hele tatt tatt med i artikkelen?

7. «Resultatene er blitt reprodusert av oss selv eller andre, så bildemanipulasjon er irrelevant».

8. «Noen er ute etter meg».

– Det er kanskje sant, men det er irrelevant, skriver Sanders og Stebbing i Oncology.  

Jukserne tar forskningsmidler fra de ærlige

Sanders sier til RW at enkelte forskeres holdninger til detaljer kan være problematiske, fordi nettopp detaljer er avgjørende i seriøst vitenskapelig arbeid. Kontrollforsøk ER eksperimenter og derfor viktige. Og videre, å bevisst manipulere med data undergraver troverdigheten til forskning. Målet helliger ikke middelet.

– Resultatet av det hele er at forskere som har et lettbeint forhold til forskningsstandard mottar finansiering som ellers kunne gått til forskere som er opptatt av å leve opp til høye standarder, sier David Sanders til RW.

Artikkelen ble først publisert i universitetsavisa.no