I går ble ordelstingsproposisjon nr. 58, 2005-2006 Om lov om behandling av etikk og redelighet i forskning lagt frem for nasjonalforsamlingen.

Loven som utvalget omfattes av vil gjelde all forskning, enten den er privat eller offentlig finansiert.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) håper at forslaget kan ferdigbehandles før sommeren, slik at utvalget kan settes sammen raskt og begynne sitt arbeid.

Navnet på nyskapningen blir Nasjonalt utvalg for gransking av uredelig forskning, med kortversjonen Granskingsutvalget.

- Viktig utvalg

Personer med høy vitenskapelig kompetanse skal få plass i dette utvalget, men hvor mange er foreløpig ikke avklart.

- Det er viktig at vi nå får et utvalg som kan granske påstander om uredelighet, og det vil denne loven legge rammene for, sier Øystein Djupedal.

- Saken som kom opp ved Rikshospitalet/Radiumhospitalet tidligere i år, viser at det er behov for å ha et slikt utvalg, fortsetter kunnskapsministeren.

Det er den såkalte Sudbø-saken Djupedal henviser til, der kreftforskeren Jon Sudbø tidligere i år innrømmet fabrikkering av underlagsmaterialet i en kreftstudie.

Kunnskapsministeren understreket på en pressekonferanse fredag ettermiddag at han har tillit til norsk forskning, men la til at man ikke kan se bort fra at uredelighet kan forekomme også i fremtiden.

Utenlandsk ekspertise?

Å inngi høy troverdighet blir et nøkkelord for utvalget. Djupedal røpet på pressekoferansen at også utenlandske, høyt ansette forskere kan være aktuelle som medlemmer.

- Nå er målet at Stortinget skal ferdigbehandle lovforslaget før sommeren, så det er ennå ikke tatt stilling til hvem som skal sitte i utvalget. Men slik jeg ser det, vil ikke representasjon av internasjonal ekspertise være unaturlig, sier Djupedal.

Det som derimot er sikkert, er at utvalgsmedlemmene må besitte høy kompetanse, for som Djupedal sier:

- Det kan være veldig krevende å avdekke uredelighet i forskningen.

Ansvaret for å forebygge uredelighet

Selv om Granskingsutvalget lovfestes og opprettes, understreker kunnskapsministeren hvor selve ansvaret ligger:

- Ansvaret for å forebygge uredelighet må ligge hos forskningsinstitusjonene og de nasjonale forskningsetiske komiteene.

- Og til sjuende og sist hviler ansvaret for å opptre redelig hos forskeren selv, sier han.

Det vil også være av stor betydning å sørge for at alle forskere får innføring i forskningsetikk som en del av sin utdanning, mener kunnskapsministeren videre.

Faglig uavhengige organer

Det som nå er i ferd med å skje, er i praksis at dagens regionale og nasjonale forskningsetiske komiteer med den foreliggende Odelstingsproposisjonen blir foreslått lovfestet. I tillegg kommer altså det nasjonale Granskingsutvalget.

Alle komiteer og utvalg som faller inn under den nye lovgivningen, skal være faglig uavhengige statlige organer som skal følge forvaltningsloven og offentlighetsloven, understreker Kunnskapsdepartementet.

Utvalget skal granske konkrete saker som det får seg forelagt av andre, eller saker som det selv tar opp.

- I praksis kan hvem som helst fremme saker for utvalgets sekretariat, sier Djupedal.

Ikke sanksjonere

Granskingsutvalget skal kun behandle de alvorligeste sakene, eksempelvis de som omhandler forfalskning og fabrikkering av data. Og det skal bare vurdere om uredelighet har funnet sted eller ikke.

- Det er ikke lagt opp til at Granskingsutvalget selv skal foreta noen sanksjoner mot en forsker som har opptrådt i strid med god vitenskapelig praksis, opplyser Djupedal.

Eventuelle sanksjoner mot en forsker som har jukset, må ifølge Kunnskapsdepartementet avgjøres av arbeidsgiver.

Det vil igjen skje på bakgrunn av uttalelsen utvalget kommer med, og det lov- eller regelverk som gjelder for den aktuelle institusjonen, opplyser departementet.