Hvilke mysterier er de største vitenskapen ennå ikke har løst? Vi har bedt fire nobelprismottakere om svaret.  (Illustrasjon: NASA, ESA & A. van der Hoeven)
Hvilke mysterier er de største vitenskapen ennå ikke har løst? Vi har bedt fire nobelprismottakere om svaret. (Illustrasjon: NASA, ESA & A. van der Hoeven)

Nobelprisvinnere: Her er de største uløste mysteriene

I forrige uke ble Nobelprisen delt ut til forskere som har skaffet til veie banebrytende ny kunnskap. Men hvilke uløste mysterier står igjen? Vi har spurt fire tidligere prismottakere. 

Publisert

Nobelprisen ble første gang delt i ut 1901, og siden den gang har mer enn 850 personer mottatt den.

De har gitt oss kunnskap om verden omkring oss og banet vei for mye teknologi som vi i dag tar for gitt.

Men hvilke viktige oppdagelser er det som står igjen? Hvor gjemmer neste generasjon av mysterier seg?

Det har spurt fire tidligere prismottakere om.

Hva er det største uløste mysteriet innen ditt forskningsfelt?

Klaus von Klitzing, fysiker, professor ved Max-Planck-Institut für Festkörperforschung, Tyskland

Født 1943 i det tyskokkuperte Polen. Fikk Nobelprisen i fysikk i 1985 «for oppdagelsen av kvante-Hall-effekten».

– Et av de største uløste mysteriene innen mitt forskningsfelt er spørsmålet om hvorfor fundamentale konstanter (…) som lyshastigheten har den verdien de har, og om de kan endre seg med tiden. Vi vet at karbonbasert liv ville være umulig hvis noen funnmentale konstanter bare var ti prosent annerledes. Kan man egentlig forestille seg et annet univers med et annet sett fundamentale konstanter?

David Gross, professor i fysikk ved University of California, USA

Født i 1941 i USA. Fikk Nobelprisen i fysikk i 2004 «for oppdagelsen av asymptotisk frihet i teorien om den sterke interaksjonen».

– Jeg er teoretisk fysiker og arbeider med en veldig grunnleggende form for fysikk. Jeg er interessert i hvordan universet begynte, og hvilken karakter rommet og tiden har – hva rommet og tiden er laget av – og hvordan vi forener alle naturens krefter. Så det anser jeg for å være de største problemene å løse.

Venkatraman Ramakrishnan, biolog, forsker ved Laboratory of Molecular Biology i Cambridge, England

Født 1952 i India. Fikk nobelprisen i kjemi 2009 «for studier av strukturen og funksjonen av ribosomene».

– Det er et vanskelig spørsmål. Men jeg tror forståelsen av hjernen vil være veldig interessant; hvordan vi får informasjon, husker ting og forstår ting. Men det er ikke mitt eget felt. Mitt forskningsfelt er molekylære strukturer, og her tror jeg det vil være evnen til å beregne strukturer uten å måtte bestemme dem eksperimentelt. Det eksperimentelle arbeidet med å bestemme strukturer er tidkrevende og dyrt. Hvis man kan beregne strukturer med en datamaskin og finne frem til hvordan store og mellomstore molekyler påvirker hverandre rent kjemisk, vil det være et stort fremskritt. Jeg vet ikke når det vil skje – om 50 år kanskje?

Oliver Smithies, genetiker, professor ved University of North Carolina, USA

Født 1925 i USA. Fikk Nobelprisen i fysiologi/medisin i 2007 for «oppdagelser av prinsipper for å introdusere spesifikke genmodifikasjoner i mus ved å bruke embryoiske stamceller».

– Det er så mange ting vi ikke vet: Vi har for eksempel bare begynt å forstå litt om hvordan hjernen virker. Vi vet ikke hva som skjer inne i celler – i hvert fall ikke særlig godt. Det er et komplisert nettverk av interagerende molekyler som ikke riktig gir noen mening for meg, og jeg tror ikke vi vet hva som skjer.

– Jeg tror at det er ganske sannsynlig at vi ser på cellene på feil måte.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.