Første norske Ig Nobel-seier kom allerede i 1995. Den ble halt i land av Martha Kold Bakkevig fra SINTEF i Trondheim, og kollega Ruth Nielson fra det Tekniske Universitet i Danmark. De forsket fram det revolusjonerende resultat at du blir kald av å gå rundt med vått undertøy.

1996 ble intet mindre enn et glansår for fedrelandet, med Ig Nobel-pris i hele to kategorier.

Ellen Kleist og Harald Moi fikk Public Health-prisen for en undersøkelse av oppblåsbare barbaraer, og hvorvidt (og antageligvis hvor mye) gummidukkene er smittekilder for kjønnssykdommen gonoré.

En velfortjent biologipris gikk til Anders Barheim og Hogne Sandvik fra Universitetet i Bergen, for en inngående studie av iglenes matlyst. Resultatet viste at rømme stimulerte krypenes appetitt, mens øl førte til en lei forgiftning og hvitløk ofte endte rett i døden.

Siste seier kom i 1999, og gikk til legen Arvid Vatle fra Stord. Han hadde samlet inn og katalogisert et betydelig antall besynderlige beholdere som folk hadde brukt til å levere inn urinprøver.

Og etterpå har det altså vært urovekkende stille fra norsk fjolleforskning.

forskning.no antar grunnen må være at det har blitt vanskeligere å slå kloa i forskningsmidlene i seinere år. At Norge huser færre skrullinger er i hvert fall ikke noe alternativ.

Lenke:

Ig Nobels nettside: Winners of the Ig® Nobel Prize

Referanser:

Martha Kold Bakkevig & Ruth Nielson, Impact of Wet Underwear on Thermoregulatory Responses and Thermal Comfort in the Cold, Ergonomics, vol 37, no. 8, august 1994 , pp. 1375-89.

Anders Barheim & Hogne Sandvik, Effect of Ale, Garlic, and Soured Cream on the Appetite of Leeches, British Medical Journal, vol. 309, 24-31 desember, 1994, p. 1689.

Ellen Kleist & Harald Moi, Transmission of Gonorrhea Through an Inflatable Doll, Genitourinary Medicine,” vol. 69, no. 4, august 1993, p. 322.

Arvid Vatle, Unyttig om urinprøver, Tidsskift for Den norske lægeforening, no. 8, 20. mars, 1999, p. 1178.