Professor Julia Kristeva er tildelt Holbergprisen 2004 for sitt nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur.
Steinar QvenildAndersenredaktør
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Julia Kristeva. (Foto: Holbergprisen / J. Foley)"
Julia Kristeva
Julia Kristeva (1941-) er i dag direktør Institutt for tekst- og dokuments-vitenskap (Sciences des textes et documents) ved Paris’ sjuende universitet (Jussieu).
Hun er dessuten praktiserende psykoanalytiker. I utgangspunktet er hun lingvist, med litterære tekster som undersøkelsesfelt.
Julia Kristeva kom til Paris som 25 år gammel doktorgradsstipendiat fra Bulgaria. Snart var hun en del av de mest prestisjefylte kretser, som den rundt tidsskriftet Tel Quel, der hun umiddelbart ble møtt med stor respekt.
Som tenker utmerker Kristeva seg ved i høy grad å være en kritiker av vedtatte sannheter. Dette har gjort arbeidene hennes svært innflytelsesrike innenfor en rekke fagområder.
Kristevas gjennombrudd kom med doktoravhandlingen La Révolution du langage poétique (Revolusjonen i det poetiske språket) fra 1974. Etter doktoravhandlingen utdannet Kristeva seg til psykoanalytiker.
I løpet av 1980-tallet kom tre bøker som fra hver sin kant utforsket de mest primitive lag av subjektet og deres virkninger i ulike språklige registre. Den siste - Soleil noir (Svart sol) - er den eneste som er blitt oversatt til norsk.
Kristevas senere arbeider har særlig dreid seg om kvinnelige forfattere og intellektuelle.
Kilde: Holbergprisen
Holbergs internasjonale minnepris for fremragende vitenskapelig arbeid innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi er på 4,5 millioner norske kroner.
Nyskapende
Julia Kristeva er direktør for Institutt for tekst- og dokumentsvitenskap (Sciences des textes et documents) ved Paris’ sjuende universitet (Jussieu).
Kristeva får Holbergprisen 2004 for sitt nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur. Hennes arbeid har hatt vesentlig betydning for feministisk teori og stor internasjonal innflytelse i mange fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.
Betydningsskapende prosesser
Julia Kristeva presenterte i La Révolution du langage poétique (1974) teorien om at den betydningsskapende prosessen i språket består av to forskjellige samvirkende elementer, det symbolske og det semiotiske.
Dette banebrytende arbeidet forbinder igjen språket med den levende kroppen. I trilogien Pouvoirs de l’horreur (1980), Histoires d’amour (1983) og Soleil noir (1987; Svart sol 1994) utvikler hun originale og slagkraftige teorier om det avskyelige, kjærlighet og depresjon.
I Étrangers à nous-mêmes (1988) bidrar hennes psykoanalytiske tilnærmingsmåte til ny forståelse av migrasjon, eksil og annerledeshet. Julia Kristeva har utgitt mer enn 20 bøker og er fortsatt svært aktiv. Hun har i den senere tid vært særlig interessert i kvinnelige forfattere og intellektuelle.”
Aktiv og tverrfaglig
Kristeva har utgitt mer enn 20 bøker og er fortsatt svært aktiv. Hun har i den senere tid vært særlig interessert i kvinnelige forfattere og intellektuelle.
- Det er en stor glede for oss å kunne dele ut den første Holbergprisen til en så viktig forsker som professor Julia Kristeva, sier styreleder for Ludvig Holbergs minnefond Jan Fridthjof Bernt.
- Med sin brede tverrfaglige forskerprofil og sine dyptgående studier av grunnleggende trekk ved menneskelig kommunikasjon og samhandling overskrider ikke bare Julia Kristeva de tradisjonelle grensene mellom vitenskapelige fagdisipliner; hun viser også hvordan avansert teoretisk forskning kan være avgjørende viktig også for den mer allmenne samfunns- og kulturdebatt.
Nils Klim-prisen
Claes de Vreese fra Danmark er tildelt Nils Klim-prisen for yngre nordiske forskere innen de samme fagfeltene som Holbergprisen.
"Claes de Vreese. (Foto: Holbergprisen / Dirk Gillissen)"
Claes de Vreese har i en alder av bare 29 år markert seg som en selvstendig, innovativ og internasjonalt anerkjent forsker. Hans forskningsinnsats foregår i skjæringspunktet mellom statsvitenskap, kommunikasjonsforskning og medievitenskap.
I begrunnelsen for tildelingen heter det blant annet at de Vreese er “bredt faglig orientert og viser en særdeles imponerende produktivitet i sin vitenskapelige virksomhet. Til tross for sin unge alder har han en meget omfattende publikasjonsliste, ikke minst i internasjonale referee-baserte tidsskrifter. Hans merittliste er oppsiktsvekkende, også i en internasjonal sammenheng.”
de Vreese arbeider for tiden som Associate Professor ved Institutt for kommunikasjonsvitenskap, Universitetet i Amsterdam. Du kan lese mer om Claes de Vreese på hans nettside.
Annonse
Nils Klim-prisen har en verdi på 250 000 norske kroner.
