I 1960 kom menneskerettigheter inn i fredsbegrepet ved at presidenten for Den sørafrikanske frigjøringsbevegelsen ANC, Albert Lutuli, fikk prisen.

- Nå blir miljø og ressursspørsmål for alvor brakt inn, og det er på tide, synes jeg. Det er meget gledelig, sier Helgesen til NRK.

Helgesen sier at Norge har vært med på å støtte Wangari Maathais Green Belt Movement.

Ressursspørsmål

Statssekretæren understreker at sikkerhet for mennesker i fattige land i stor grad også dreier seg om ressursspørsmål.

- Både mangel på ressurser kan føre til konflikt, og mange naturressurser, som olje og tømmer, vet vi har bidratt til å skape konflikt og vedlikeholde konflikt, sier han.

- Et fremskrittsrettet steg av Nobelkomiteen

Nobelkomiteen har tatt et meget viktig fremskrittsrettet steg, sier leder i Norges Naturvernforbund, Erik Solheim.

- Dette er en så stor hendelse at det er vanskelig å finne de rette ordene, legger Solheim til og virker nærmest helt satt ut av nyheten.

- Nobelkomiteen har nå løftet opp miljøspørsmålet. Komiteen har gjort det tydelig at det er en klar sammenheng mellom den måten vi forvalter naturen på og forutsetningene for fred mellom mennesker.

Langvarig innsats

Solheim sier at det er all grunn til å gratulere miljøaktivisten Wangari Maathai.

- Jeg har alt hørt at det allerede er stilt spørsmål ved om hun er en verdig vinner. Når folk får tenkt seg om, tror jeg den debatten forstummer.

- Maathai har ved sin langvarige innsats i sin folkelige grasrotbevegelse, forent miljø og menneskerettsspørsmål. Og nå, gjennom tildelingen av Nobels fredspris, vil verden få økt forståelse for at miljø, menneskerettigheter og miljø hever livsvilkårene for mennesker, understreker Solheim.

(NTB)