Maathai er dermed den første afrikanske kvinne som får Nobels fredspris. Maathai mottok tidligere i år Sofie-prisen for sitt årelange arbeid for sosial rettferdighet, menneskerettigheter og ikke minst miljøvern i Kenya.

- Hvem ga dem mitt navn?

- Jeg undrer meg på hvem som ga Nobelkomiteen mitt navn, sa Maathai i en av sine første kommentarer etter at Nobelkomiteens formann Ole Danbolt Mjøs hadde bekreftet tildelingen.

- Jeg skal fortsette mitt arbeid og oppfordrer det kenyanske folk til å følge meg, sa Maathai.

- Jeg er fra meg av glede og takker Gud for alt, fortsatte den kenyanske professoren, som også takket det takket det norske folk for tilliten.

Før offentliggjort

Maathai bekreftet at hun er tildelt årets fredspris før prisen ble offentliggjort av Den Norske Nobelkomite.

- Norges ambassadør fortalte for tre minutter siden at jeg har vunnet. Jeg er overveldet og vet ikke helt hva jeg skal si, sa den 64 år gamle Maathai til nyhetsbyrået Reuters.

Også overfor nyhetsbyrået AFP bekreftet hun dette.

- Jeg fikk en telefon fra den norske ambassadøren, sier hun.

Livsmiljøet

- Fred på jorda er avhengig av at vi makter å trygge livsmiljøet, sier Nobelkomiteen i sin begrunnelse for tildelingen.

- Maathai står i fremste rekke i kampen for å fremme en økologisk forsvarlig sosial, økonomisk og kulturell utvikling i Kenya og i Afrika, sier komiteen videre.

- Hun har et helhetlig perspektiv på en bærekraftig utvikling som omfavner demokrati, menneskerettigheter og særlig kvinners rettigheter, fastslår Nobelkomiteen.

Komiteen trekker videre fram hennes kamp mot det tidligere undertrykkende regimet i Kenya og at hennes aksjonsformer bidra til å sette søkelys på den politiske undertrykkelsen i landet. Den vektlegger at Maathai kombinerte vitenskap, sosialt engasjement og aktiv politikk.

Alternativ pris

Maathai fikk den alternative fredsprisen allerede i 1984. Dagens fredsprisvinner har vært forfulgt, mishandlet og fengslet i Kenya flere ganger. I fjor vår ble Maathai tatt inn i den nye demokratiske regjeringen i Kenya som visemiljøvernminister. Hun var en av seks kvinner i den nye regjeringen.

Til TV2 sier Maathai at hun ikke vet hva hun skal gjøre med pengene, at hun aldri har hatt så mange penger, men at de trolig vil bli brukt til miljøvernformål.

- Ikke en modig tildeling

Leder av utenrikskomiteen på Stortinget, Thorbjørn Jagland (Ap), mener ikke det er riktig å kalle årets nobelpristildeling for modig.

- Dette er en meget verdig vinner, men jeg tror ikke det vil være kontroversielt å gi en sånn pris til en som har kjempet for miljø. Jeg tror heller ikke det er så veldig nyskapende. Derfor tror jeg ikke ordet modig er det aller beste for å beskrive denne tildelingen, sier Jagland til NRK.

På forhånd hadde Jagland kjempet for at EU og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) burde får årets fredspris.

- Men det er veldig bra at denne prisen går til denne flotte kvinnen som har kombinert kampen for fattigdom og kampen for miljø, sier Jagland.

Stabilisere Øst-Afrika

- Uten at jeg vil nedvurdere denne prisen, så vil jeg jo si at dersom Nobelkomiteen hadde ønsket å gripe inn i det jeg tror en verre krise så er det den som seiler opp rundt atomspørsmålet i Iran og Nord-Korea, sier Jagland.

Han mener tildelingen best kan begrunnes med et forsøk på å stabilisere Øst-Afrika.

- Hvis man ikke klarer å stabilisere Øst-Afrika, så vil denne konflikten bare spre seg sørover og østover i Afrika. Det ville være svært alvorlig, sier Jagland.

(NTB)