I dag la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Der skisserer han en tiårsplan, med seks prioriterte områder:

• Hav
• Klima, miljø og miljøvennlig energi
• Fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester
• Muliggjørende teknologier
• Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv
• Verdensledende fagmiljøer 

– Områdene som ikke faller innunder de seks, vil bli nedprioriterte, sier Isaksen til forskning.no.

Regjeringen gir for eksempel ikke så mye penger til transportforskning, selv om den prioriterer samferdsel sterkt i neste års statsbudsjett.

– Det betyr ikke at vi ikke skal drive med transportforskning, men at de store økningene skal komme innenfor langtidsplanens rammer, sier Isaksen.

– Ikke rask nok opptrapping

Langtidsplanen legger opp til at målet om at myndighetene skal bruke én prosent av BNP til forskning av utvikling skal nås innen 2019-20.

De neste fire årene er det foreslått å bevilge 1,4 milliarder kroner til utstyr, rekrutteringsstillinger og europeisk forskningssamarbeid.

I løpet av perioden 2015–2018 vil regjeringen blant annet:

• Opprette 500 nye rekrutteringsstillinger.
• Gi 400 millioner mer til forskningsinfrastruktur.
• Trappe opp bevilgningene for å stimulere til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med 400 millioner kroner mer.

Rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen, mener langtidsplanen er for lite ambisiøs.

– Det trengs en langt raskere opptrapping, sier han til forskning.no.

– Regjeringen tenker riktig i prioriteringene, men følger ikke opp med nok penger.

Et eksempel er antallet doktorgradsstipendiater. Langtidsplanen foreslår 500 stillinger over fire år. Men en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet beregnet i 2012 at samfunnet har behov for 350 nye doktorer hvert år.

– Da er ikke forslaget i planen godt nok, sier Ottersen.

Partiet Venstre synes antallet stipendiater er tafatt, og mener langtidsplanen generelt kunne budt på mer.

– Det er mye bra politikk her, men ut fra de forventningene som er skapt burde det vært en enda større satsing. Det er en del ting vi vil jobbe videre med for å sette et Venstre-stempel på dette budsjettet, skriver Iselin Nybø i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité i en e-post til forskning.no.

Mindretallsregjeringen er avhengig av støtte fra samarbeidspartiene Venstre og KrF for å få gjennom statsbudsjettet.

Bygninger forfaller

Det er ikke klart hvor mye penger som skal gis hvert år, det skal avgjøres i de årlige statsbudsjettene. Rundt 700 millioner av opptrappingen kommer neste år.

– Regjeringen har skapt store forventninger. Vi føler ikke at neste års statsbudsjett lever opp til de forventningene, sier Ottersen.

– Den største elefanten i rommet er penger til bygninger, sier han.

På neste års statsbudsjett får institusjonene til sammen 85 millioner til å ruste opp byggene.

– Bare ved UiO har vi et etterslep på vedlikehold på rundt seks milliarder, sier Ottersen.

Universitetet i Bergen melder at de må stenge det naturhistoriske universitetsmuseet for publikum fordi de ikke får penger til vedlikehold neste år.

Vil ha flere Nobelpriser

Kunnskapsminister Isaksen vil ha mer spissing av kompetansen i forskningsmiljøene.

Han viser til ekteparet May-Britt Moser og Edvard Moser, som denne uka ble Norges første nobelprisvinnere i medisin.

– Det er en historie om grensesprengende forskning, men også om et forskningssystem som har vært i stand til å gi dem rammebetingelsene som trengs for å lykkes i Norge, sa Isaksen under presentasjonen av planen på Universitetet i Oslo i ettermiddag.

– Det er dette regjeringen vil ha mer av. Vi skal satse på verdensledende miljøer i Norge. Vi skal satse på kvalitet.

Men neste års statsbudsjett følger ikke opp ambisjonene, mener flere.

Fem universiteter får til sammen 70 millioner til en elitesatsing.

NTNU får rundt 16 millioner kroner til å utvikle ledende miljøer, skriver NRK. Men Moser-miljøet alene koster NTNU rundt 30 millioner i året, påpeker NTNU-rektor Gunnar Bovim.

– Dette er en riktig satsing og vi støtter intensjonene bak dette. Men det er ikke en veldig stor satsing sett ut ifra våre øyne, sier Bovim til NRK.

– Det er åpenbart et behov for enda mer penger, men det er en anseelig sum, svarer Isaksen.

Han mener institusjonene selv også må våge å prioritere internt.

Får mindre penger

Institusjonene forventes også å spare inn penger brukt på administrasjon framover.

– De må se på hvordan de kan drive organisasjonen sin mer effektivt enn i dag, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

For NTNU betyr det at de forventer kutt i lønns- og priskompensasjonen på 21 millioner kroner. I tillegg regner universitetet med å tape 11 millioner kroner på at det foreslås å innføre studieavgift for utenlandske studenter som kommer fra land utenfor EØS.

NTNU taper i praksis på regjeringens budsjett neste år.

– Trekker man fra plusser og minuser på statsbudsjettet så får vi en nedgang på 1,5 prosent. Vårt budsjett for 2015 vil bli strammere enn for 2014, sier rektor Bovim til NRK.