Resultatene fra ny forskning bør være gratis og fritt tilgjengelig for alle, mener AD/HD-forsker Terje Sagvolden. Han er blitt sjefredaktør for et nytt, internasjonalt fagtidsskrift som alle kan lese på nettet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forleggeren BioMed Central kjemper for å gjøre nye forskningsresultater tilgjengelige for alle. De publiserer over 100 fagfellevurderte tidsskrifter innen en rekke forskjellige fagfelt. Felles for dem alle, er at de ligger på nettet og kan lese av forskere, journalister eller allment interesserte. Helt gratis.
Nylig bestemte BioMed Central at det også skulle opprettes et tidsskrift innen forskning på hjerne og adferd. Og sjefsredaktør for det hele er den norske AD/HD-forskeren Terje Sagvolden fra Universitetet i Oslo.
- Jeg ble nok valgt fordi jeg har en del internasjonale tillitsverv og har en høy internasjonal profil. Men de testet meg ut litt i forkant, for å se hvor lettskremt jeg var. Jeg fikk noen ganske tøffe e-poster, ler Sagvolden selv.
Hjernejournal
Det nye Behavioral and Brain Functions (BBF) publiserer ferske resultater rundt bevissthet, språk, hukommelse og følelser. Slik forskning kan fortelle oss mer om hvorfor vi mennesker handler som vi gjør.
"Terje Sagvolden, en av verdens ledende forskere på AD/HD, overrasker gjerne med nye talenter. Han tegnet like godt utkastet til BBFs logo, som så ble rentegnet av en engelsk designer."
Tidsskriftet har fagfellevurdering, som betyr at artiklene som forskerne sender inn blir vurdert av minst to eksperter innen feltet. Holder de mål, blir de antatt og raskt lagt ut på nettet der alle kan lese dem.
- Og interessen er tydeligvis stor. Jeg har sammenlignet antallet klikk på artiklene i BBF med flere av de andre tidsskriftene hos BioMed Central, og vi ligger høyt oppe, sier Sagvolden, som gjør redaktørjobben uten betaling.
Han mener flere resultater burde være fritt tilgjengelige.
Tradisjonelt blir ny forskning offentliggjort i spesialiserte tidsskrifter som finansieres igjennom mer eller mindre steindyre abonnementer. Mange mener imidlertid dette er en praksis som verken er rettferdig eller bra for forskningen.
Høye priser gir store forskjeller
Det finnes mange hundre spesialiserte tidsskrifter der ute, men abonnementet på hvert enkelt kan i verste fall komme oppi 100 000 kroner i året. Universiteter og biblioteker med dårlig råd vil rett og slett ikke kunne holde så mange av dem.
Skal studenter og forskere prestere, er de avhengig av tilgang til de nyeste resultatene innen sitt eget fagfelt. Universiteter i u-land, eller fattige institusjoner i vesten, kan risikere å bli hengende etter.
- Jeg vet at det sitter folk der ute som ikke får se sine egne artikler på trykk, fordi biblioteket deres ikke har råd til abonnementene, sier Sagvolden, som opplyser at BBF allerede har fått inn manus fra India og flere andre land i Østen.
Ett annet poeng er at mye forskning er offentlig finansiert, og dermed burde være tilgjengelig for alle. Mange argumenterer også med at forskningen selv også vil tjene på at nye resultater blir spredd og brukt mest mulig.
